14.03.2016 sier Takeshifjes: Jepp! Det er jo derfor derfor det er befriende å se noe annet etter en lang rekke med Hollywood-filmen. Man føler seg ikke undervurdert som seer.
07.03.2016 sier Tore Andre Øyås: Kommentar på Tore Andre Øyås sin omtale 'Et uforglemmelig Holocaust-portrett!': Absolutt modig gjort av regissøren ja, det er jo mye av dette som er med på å "gjøre" denne filmen, at den blir så særegen, og det står det respekt av. Dette er jo som du er inne på virkelig også med på å sette seeren i en litt annen posisjon ja, som å lete mer og engasjere seg mer i hovedpersonen, i stedet for å få ting overtydelig malt opp for seg med eksempelvis tydelige følelsesutbrudd og reaksjoner.
Når jeg tenker på Saul så ser jeg også hva for noe forferdelig han var blitt til, et "menneske" som ikke lenger er nettopp slik et menneske skal være! Det blir jo videre slik klart at om man hadde skildret ham som et mer tradisjonelt offer på film, ja så hadde han heller kanskje ikke blitt husket så godt og sittet i lenge etter....
06.03.2016 sier Takeshifjes: Kommentar på Tore Andre Øyås sin omtale 'Et uforglemmelig Holocaust-portrett!': Ja, det blir jo til syvende og sist subjektivt, men jeg kan jo forklare litt om hvorfor dette funket for meg :)
Jeg syntes det å unngå scener hvor Saul bryter sammen, eller gi mer gjennomgående forklaringer på hva som motiverer ham var et modig grep fra filmskaperens side. Etter min mening er det noe som sensititiviserer seeren i den forstand at en må lete og være svært oppmerksom på ørsmå endringer i skuespillerens mimikk. Dette er med på å bygge opp en klaustrofobisk spenning som gjør at de "emosjonelle" episodene (som når han er alene med barnet) blir, i mangel på et godt norsk ord, mye mer "haunting". Det er også med på å bygge opp til det enigmatiske klimakset i filmens siste minutt.
Samtidig syntes jeg at det var passende (eller verdig om du vil) at denne distansen gjør at filmen til tider kan oppleves som litt kald og utdragende, nettopp fordi dette speiler og kommenterer innholdet i filmen. Man blir selv utmattet av de meningsløse grusomhetene og jeg gledet meg nesten til Saul skulle møte sin uunngåelige skjebne slik at jeg kunne få fred. Det fikk meg blant annet til å tenke på hvordan slik misbruk produserer mennesker som bare er levende gjenferd og hule skall, som igjen gjør det lettere for overgipere å videre dehumanisere sine ofre.
For min egen del tror jeg at regissørens valg gjorde filmen mindre umiddelbart emosjonelt voldsom, men også at jeg satt igjen med mer etter at den var ferdig.
02.03.2016 sier Tore Andre Øyås: Kommentar på Tore Andre Øyås sin omtale 'Et uforglemmelig Holocaust-portrett!': Er veldig enig i at fokuset på ham viser på en og samme gang hvor fokusert han er på å ikke "ta inn" omgivelsene, m.m. Ironisk nok blir det likevel litt kaldt og stivt, om du skjønner? Tror jeg hadde følt det mye sterkere om han f.eks hadde brutt sammen, om så bare i en bitte liten scene liksom... men det blir kanskje bare litt subjektivt... :)
29.02.2016 sier Takeshifjes: Kommentar på Tore Andre Øyås sin omtale 'Et uforglemmelig Holocaust-portrett!': En god anmeldelse av en veldig vond film! Er forsåvidt enig i at at det er vanskelig å trenge helt inn i følelsene/drivkraften til Saul, men dette er også et grep som gjør at filmen lever videre etter at en har forlatt kinosalen. Samtidig syntes jeg det var noe verdig i denne måten å portrettere en lidende på, hvor kampen for verdighet og menneskelighet også er et overordnet tema på filmen som hele.
Kameraet som visker ut Sauls forferdelige omgivelser gir også et umiddelbart innblikk i hans psyke. Det sier noe om at det er grenser for hvor mye grusomhet et menneske kan forholde seg til og hvilke deler av seg selv en må skru av for å overleve i en slik dødens fabrikk.
Jeg tror også den vil bli stående som en av de sterkeste Holocaust-gjengivelsene som er gjort. En viktig film.