24.08.2014 sier Stian Buhagen: Joda jeg kan for så vidt være enig i det, samtidig som at jeg synes måten det ble gjort på gjør at det føles mer organisk slik. Tror kanskje det kunne blitt pacingproblemer om flere slike ting skulle bli puttet inn. Men jeg skjønner hva du mener. Derfor synes jeg også det funker så bra, siden som du sier at Mason er en ganske rolig fyr. Både stilistisk og plotmessig funker det av den grunn. Vil ikke nødvendigvis si at det er flatt, men smaken er som baken :).
Jeg er uenig her også, jeg synes det motsatte om faren. Han virket som en skikkelig drittsekk første gang man så hans interaksjoner med barna sine. Og det var nesten som filmskaperen ville at vi skulle tro han var en skikkelig dust. Men de snudde helt om på det. Dette var en far som ville gjøre det bra for barna sine, og gjorde kanskje ikke alt rett. Men han var mye bedre enn det skramlet moren samlet på ;). Jeg synes faren funket veldig bra og jeg var veldig glad for å se en far som var tilstedeværende og som faktisk så ut som han brydde seg om barna sine! Men det var det jeg fikk ut av det uansett. Ja meget god film, det er hvertfall noe vi er enige i :)
24.08.2014 sier Tore Andre Øyås: Med mer dramatikk tenker jeg ikke nødvendigvis på mer tradisjonell melodrama, for DET kan Hotel Ceasar ta seg av, hehe, nei heller mer virkelige milepæler i livet som f.eks eksamensoppnåelse, reaksjoner på alkoholistert stefar, osv, kanskje litt mer graving og tidsbruk på noe, men selvsagt ikke på alt....
I og med at Mason også er en såpass stille, rolig og beskjeden kar, savnes også de litt mer typiske ungdomsutbruddene, jf. mer "dramatikk", skjønt dette tar jo forsåvidt søsteren seg litt mer av kan man si... Det er litt som at regien og tonen i den narrative fremgangen blir litt flat, nettopp som den rolige og beskjedne Mason, om du skjønner?
Ethan Hawke som filmatisk tenker jeg på at han fremstår litt vel klisjémessig som den smådesperate faren, lite tilstedeværende, overhyggelig når han først møter barna, ikke klarer kommunisere med moren, osv, litt som i 'sett det så mye før'-filmatisk, isteden for f.eks skape en litt mer særegen karrakter kanskje?
Men anyway, bevares, alt i alt en STOR film! :)
24.08.2014 sier Stian Buhagen: Er enig i nesten alt du skriver. Jeg synes ikke nødvendigvis det trengte å være så mye mer dramatikk. Det var nok av det som var, hovedpoenget er at oppveksten til denne gutten og hva som skjer rundt han. Synes ikke det var nødvendig med mer bakgrunnstøy om du skjønner hva jeg mener? Jeg er heller ikke enig i at Hawkes skuespill blir litt for filmatisk. Litt usikker på hva du mener med det? Hvordan kan jeg være uenig om jeg ikke vet helt hva du sier? Som jeg tolker det, så er han kanskje litt for dramatisk i sitt skuespill for din mening? Jeg synes hvertfall det var veldig befriende med en film som beskriver en oppvekst på måten det blir gjort på uten at det er for overtydelig med dramatiske sekvenser og alt det andre tullet som kan ha en tendens til å komme i veien. Derfor synes jeg denne fant en ganske perfekt middelvei. Den var også veldig flink til å unngå for mange klisjeer. Skal skrive en mer detaljert anmeldelse så du ser hva jeg mener :). Ellers, meget bra anmeldelse :).