Den filmatiske ’thrilleren’ spiller på det engelske ordet ’thrill’, altså ’å gyse’ og få en ’spennende opplevelse’. Som en nær filmatisk slektning av genren skrekk/grøsser, frembringer gjerne også thrilleren derfor spenning og engstelse i oss, dog vanligvis da med mer lavmælte toner, stil og grep. Spenningen ligger gjerne i karakterene, deres utvikling og oss som seeres relasjoner og engasjement i dem, mer enn i rene filmatiske skrekkgrep og skremselstaktikk. Det normale trues og brytes ofte opp og skaper spenningen, og i tilfellet det nevnte menneskelige aspektet brukes gjerne betegnelsen ’psykologisk thriller’ som en av mange undergenre av thrilleren.