Vi befinner oss i nær framtid i et samfunn der lov og orden er gått litt over styr. De unge drar ikke av veien for å gjøre akkurat som de vil. Det finnes gjenger som voldtar og er ultravoldelige. Vi følger vår mann Alex som er ung og befinner seg opp i dette syke samfunnet. Han er en pøbel av dimensjoner. Men alt går ikke like smurt for ham hele tiden. Særlig ikke når samfunnet forsøker å 'oppdra' den unge mannen...
Filmen begynner med at vi et intenst møte med Alex og gjengen hans. Gjengen sitter på en sin stamplass Korova og drikker melk. De er kledd i hvite tettsittende bukser med susp og hvite skjorter. De pønsker ut hva de skal bruke kvelden på. Sammen drar de ut i mørket. Noe av det som møter dem er en stinkende gammel fyllik. Alex har aldri tålt slike uansett alder, og grisebanker den gamle stakkaren. De er noen skikkelige pøbler som ikke går av banen for litt blind vold. Vi følger Alex og gjengen hans i hans syke voldsorgie. Men en dag blir alt endret da Alex blir fakket av politiet og kommer i fengsel. Der blir han valgt til et forbedringseksperiment som totalt endrer livet hans...
Filmen bygger på en roman av Anthony Burgess som skal ha vært svært lite egnet for å lages film av med sitt vanskelige språkbruk og svært samfunnskritiske innhold. Men Stanley Kubrick klarte mesterstykket å feste boken til film i denne kanskje mest kontroversielle filmen hans noensinne. Filmen inneholder en del scener med heftig vold og sex. Det gjorde sitt til at filmen fikk høye aldersgrense og noen steder ble utilgjengelig for gjennomsyn. Filmen har en herlig dybde og tar opp samfunnskritiske spørsmål. Hva er rett og galt av og i samfunnet? Er det riktig av samfunnet å styre ens handlinger? Kan man gjøre som man vil med samfunnets 'avskum'?
Stanley Kubrick har med denne filmen klart å skape noe veldig originalt som man nesten ikke finner maken til i noen andre filmer jeg har sett. Man merker at mannen har hatt full kunstnerisk frihet når han lagde denne filmen. Resultatet er blitt en film man enten elsker hinsides eller hater totalt. Undertegnede har sett filmen noen ganger og den holder seg veldig godt til tross for å være laget helt på begynnelsen av 1970-tallet. For min del avskyr jeg voldsscenene i filmen, men ser viktigheten av disse scenene for filmens videre handling. Denne filmen har alt som skal til for å få sinnet ditt i kok. Det er voldsomme farger og merkelige steder man blir introdusert for. Man vil si at dette er noe av det mest vellykkede som skal representere framtiden. Den forsøker å gjøre alt på sin egen helt unike måte og ikke bare en oppjustering av teknologien som allerede fantes.
Malcolm McDowell spiller Alex som er mannen vi følger. Han har en spesiell X-factor og en tilstedeværelse som er veldig viktig for filmen. Det kan ikke ha vært en enkel rolle for McDowell som måtte snakke på en veldig særegen måte og med ord man knapt vet hva betyr. De andre skuespillerne rundt ham gjør også sitt. Skuespillet er jo litt merkelig til tider, men det passer fint inn i den snåle settingen. Når man får en slik utrykksfull kombinasjon, tilgir man det meste og bare nyter kunsten.
Musikken i filmen er et kapittel for seg selv. Det er klassisk musikk spilt på en synthesizer eller lignende. Det gjør at filmen får et veldig særpreg. Musikken hørtes friskt og ungdommelig ut, noe som man kanskje ikke forbinder helt med klassisk musikk. Komponisten Ludwig van Beethoven har en helt sentral rolle i filmen, da vår hovedperson elsker musikken hans. Spesielt den niende symfonien spiller en spesiell rolle i filmen.
Om man vil se noe veldig annerledes, er dette filmen for deg. For deg som er litt av den sarte sorten, vil nok voldscenene og sexscenene sette deg litt ut. Men dette er virkelig en film jeg anbefaler å se for å gjøre seg opp en mening rundt. Det kan være at nettopp du kommer til å elske denne filmen som så mange før deg. Det er bare å applaudere Kubrick for hans kunstneriske sammensetning av dette mesterverket.
Warner Bros. Pictures, Stanley Kubrick Productions