Anmeldelse av The Hunger Games: The Ballad of Songbirds and Snakes, amerikansk film fra 2023

En ung Coriolanus Snow forsøker å ta familiens navn og ære videre etter farens død. Men ingenting kommer gratis, og Snow må igjennom Dødslekene som mentor for unge Lucy Gray, en kvinne hvis pågangsmot, styrke og sjarm, skal komme til å vinne både hans og folkets hjerter. Men hvordan vil de to bli videre i livet - til sangfugler, eller slanger? 

Det har gått hele 8 år siden forrige, og i tidsregning, siste kapittel av Dødslekene. Æraen til heltinne Katniss Everdeen er nå lagt i fremtiden, for i The Ballad of Songbirds & Snakes går vi over 60 år tilbake i tid, til kommende president Snows oppvekst og ungdomstid.

Igjen står Francis Lawrence for regien, slik han også gjorde på de fire første filmene. Og igjen går det i dyster, alvorstung tematikk, hvor koalisjoner, forhold og bekjentskap, gir makt, evner og muligheter i livet, enten man er fattig og fra distriktene, eller rik og har en lettere vei til makten i Capitol. 

I hovedrollen som unge Snow, står Tom Blyth som tilfører en god særegenhet til sin karakterer, samtidig som han klarer å troverdiggjøre sin dualitet i både snill og hjertegod, men også stadig mer oppslukt av makt og selvhevdelse. 

Tematisk er det fremdeles herlig å følge forfatter Suzanne Collins dystre bøker og handling, en type historier som det ikke florerer av for eldre ungdommer. Vanligvis får vi fra Hollywood servert enten totalt tullete og useriøse fantasy-filmer, eller langt mer voksne filmer, men Hunger Games-serien legger seg liksom imellom slikt og tilbyr ungdom både hjerneføde og grell realisme i ett, selv om universet rundt Panem selvsagt er oppdiktet. 

Filmens spilletid på hele 160 minutter kunne imidlertid fint vært kortet ned, for i lengden blir dette noe seigt, gjentagende og veldig dramapreget. Samtidig tilfører spilletiden litt dypere dykk ned i karakterene, noe som sikkert oppleves interessant, særlig for fans av franchisen. 

For øvrig publikummere vil nok The Ballad of Songbirds & Snakes oppleves som hakket for langdryg og småtam, særlig siden de første filmene i serien bød på både mer farger, action og visuelle tablåer, enn hva denne prequelen gjør. Til slutt må man også vurdere om karakteren Coriolanus Snow egentlig er en så forferdelig interessant kar, at man trenger 160 minutter bare for å fortelle om ét av hans år… Filmen legger selvsagt opp til en mulig fortsettelse, men siden dette er den foreløpig siste boken i serien, må vi trolig vente en stund for å se om så blir tilfellet. Enn så lenge anbefales denne filmen for et voksent publikum, og da gjerne mest for fansen. 

The Hunger Games: Mockingjay - Part 2 - Passe interessant punktum for Katniss og co.

The Hunger Games: Mockingjay Part 1 - Sterkt, enkeltstående drama med nerve

The Hunger Games: Catching Fire - Dødslekene gjør fremdeles vondt, godt-vondt.

The Hunger Games - Rett i fletta!

Red Sparrow - Det gnistrer ikke helt av Lawrence og Lawrence

The Hunger Games: Mockingjay - Part 2 - Passe interessant punktum for Katniss og co.

The Hunger Games: Mockingjay Part 1 - Sterkt, enkeltstående drama med nerve

The Hunger Games: Catching Fire - Dødslekene gjør fremdeles vondt, godt-vondt.

I Am Legend - Robert Neville er det siste mennesket i New York