Anmeldelse av Cocaine Bear, amerikansk film fra 2023

I utgangspunktet så lyser tittelen på denne filmen B-film. Historien gjør også det. Men når det gjelder de som befinner seg foran kamera, samt gjengen bak kamera så heller vi mot et seriøst forsøk med B-film-vibber i stedet. Resultatet er en tullete film som ikke blir skremmende, men som spiller på komikk og gørr uten at det blir veldig minneverdig. At den selv proklamerer at dette er en film du «må se» forteller svært lite om kvaliteten på filmen, men den sier faktisk noe som stemmer. Det er ofte at det finnes helt elendige filmer du bare «må se» for å ha sett dem – litt på lik linje med de beste filmene. «Cocaine Bear» er likevel en film som befinner seg midt på skalaen og er likevel en film du må se, så her er det liten tvil om at det er historien som trumfer.

Et sted på himmelen over Georgia på midten av 80-tallet flyr et fly med et lass av kokain hvorpå piloten dumper ut alt før han selv har tenkt å hoppe fra flyet. Alle bagene og pakkene med kokain spres dermed utover et landskap hvor ikke alle folk ferdes og hvor det finnes bjørn. Når to turister oppdager en bjørn som har fått i seg en god del av denne kokainen, blir det starten på et blodbad hvor tilfeldige turister, mafia, lokale familier, parkvakten og en gjeng med småkriminelle kjemper en kamp om å finne både hverandre og kokainet. Og mellom dem alle lusker en bjørn i stor kokainrus.

«Cocaine Bear» sin største styrke er når den treffer på de komiske innslagene. Enten det er parkvaktens store flamme (spilt av Jesse Tyler Ferguson), småkriminelle som tror de er store karer eller om det er snakk om Kristofer Hivju som en turist i møte med en kokainruset bjørn så er det noen skikkelige komiske gullkorn her som treffer godt. Humor er egentlig den viktigste ingrediensen for denne filmen, for uten det hadde det ikke fungerte altfor godt med historien som ligger i bunnen her – selv om historien fint kunne passet som skrekk eller thriller. Og med humor som base for hele historien og alle rollene som er plassert rundt omkring med særdeles forskjellige utgangspunkter, så blir jeg tidvis underholdt av denne filmen.

Jeg er litt på gjerdet når det gjelder det at man så absolutt «må se» denne filmen, for det er en tullete affære som jeg egentlig føler jeg kunne vært foruten også. Men jeg skal være med på at det fungerer sånn passe innenfor det den begir seg ut for å være, og med det fungerer også regissøren utmerket. Skuespiller og regissør Elizabeth Banks har alltid hatt et øye for humor både som skuespiller og som regissør og jeg synes det sitter godt denne gang også. Hun har et øye for komisk timing og har fått servert et manus som spiller opp til humor-dans på en lett og lun måte. På mange måter klarer jeg å se paralleller til filmer som «Piranha 3D» og den klassiske «Gremlins» i hvordan denne filmen blander gørr, «skrekk» og humor. Det føles aldri truende og jeg synes ikke den klarer å fremstå skummel på noen som helst måte, men det den serverer er en tullete fortelling som får meg til å både humre og le.

Det er ingen tvil om at denne filmen kommer til å gå ned i historien som en liten bemerkning i margen. Filmen er fort sett, men også relativt fort glemt. Og for å "skuffe" deg, så er denne "sanne historien" såpass overdrevet at ingen mennesker ble drept av den ekte bjørnen for snart 40 år siden.

Teknisk sett er denne Blu-rayen helt på det jevne. Den skiller seg ikke ut verken når det gjelder lyd eller bilde, og den har heller ikke så mye å skimte med av ekstramateriale på lur heller. CGIen i filmen er litt så som så, men det er lett å la det passere når filmen er det den er. Terningkast tre.

Pitch Perfect 2 - Ikke samme spruten

Rå og vill galskap fra amerikansk nasjonalpark.