Anmeldelse av The Flash, amerikansk film fra 2023

Filmen om DC-superhelten The Flash har vært omdiskutert i lang tid før den ble en realitet. Trøbbel med innspillingen, trøbbel med hovedrolleinnehaver Ezra Miller og trøbbel i DC-leiren gjorde at dette ikke gikk på skinner. Men omsider kom filmen ut og ble raskt hyllet som en av de beste DC-filmene før kritikken nøytraliserte filmen til å bli en litt mer «standard» superheltfilm hvor jeg også synes den lander. Den har mange gode idéer, men gjennomføringen av idéne er ikke alltid like vellykket.

Selv om Barry Allens alter ego The Flash (begge spilt av Ezra Miller) er en superhelt mange liker sliter han selv med sine indre demoner som i stor grad ligger bundet fast i tapet av moren i ung alder, samt at faren ble fengslet for drapet uten å være skyldig. Når The Flash oppdager at han kan løpe så fort at han ikke bare kan stoppe tiden, men også reise tilbake i tid begynner han med å gjøre én liten endring som gjør at moren lever og faren ikke er i fengsel i en alternativ fremtid. Men når det er endret, så endres også mye annet. Så når General Zod (Michael Shannon) kommer til jorda for å be dem utlevere Superman, så er ikke verden den samme og kasnkje ikke engang Superman er på jorda? Nå må The Flash rydde opp i alt rotet, men klarer han å rydde opp samtidig som at han beholder begge sine foreldre?

Klassisk tidsreisefilm. Du drar tilbake i tiden og endrer én liten detalj og så er alt endret når du kommer tilbake til fremtiden. Det er også grunnlaget til denne DC-superheltfilmen hvor hovedrollefiguren er den høyt elskede The Flash (som er blitt både filmatisert og laget TV-serier av tidligere), og da med utgangspunktet satt i morens drap – som jeg både har lest om i tegneserier og sett på skjermen før. Men denne gang har de også dratt inn andre tidslinjer og begynner fort å rote seg bort i et hav av både muligheter for å dra ut DC-universet, samtidig som at det er mange feller å gå i. Det er altså denne filmen som gjør litt av det samme som den siste Spider-Man-filmen gjorde og legger altså grunnlag for uendelige muligheter og kryssing av kjente helter og skurker på tvers av tidsepoker, tidslinjer og alt mulig. Det er et godt grep, det. Faren er selvfølgelig at man mister en del publikum i de scenene hvor det spilles på filmer som er gitt ut for mer enn 30 år siden. Da blir det kanskje litt røft og vanskelig for deler av publikummet, mens de som har sett seg opp på alt innen DC fint kan henge med i svingene.

Det som plager meg aller mest med denne filmen er de scenene hvor The Flash driver med tidsreiser og vi ser tilbakeblikk. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det er valgt å animere disse scenene? Det tar meg helt ut av filmen å se for eksempel General Zod animert når disse tilbakeblikkene ikke er så avanserte at de hadde fungert uten animasjon. Det er kanskje en filleting, men det er slike småting som også gjør at jeg faller ut av filmen når jeg ser den såkalte «de-aging»-teknikken som ble brukt ved blant annet siste Indiana Jones-film. Når det blir så tydelig og fremtredende så er det bedre å la være.

Det som derimot er særdeles hyggelig med denne filmen er underholdningsverdien. Den tar seg ikke selv altfor høytidelig og på sitt aller beste så sprudler den og oser av overskudd og energi. Mye av æren for det må rettes både mot regissør Andy Muschietti (best kjent fra de gode IT-filmene), men også Ezra Miller (kjent fra «We Need to Talk About Kevin» og «Justice League») i en helt herlig dobbeltrolle er med på å få i gang lattermusklene. Han har god kjemi med seg selv, men når deres dobbeltrolle skal opp mot andre superhelter, så blekner han/de utrolig fort. Historien er også litt tullete og spiller kanskje litt overkant mye på det vi allerede så i «Man of Steel», men om man legger det til side så klarer «The Flash» lett å underholde verdt en gjennomtitt. Men jeg føler meg også nesten ferdig med The Flash som rollefigur etter å ha sett denne filmen, og da føler jeg filmen feiler litt i forhold til å bygge opp ham opp for DC. MEN så er det vel slutt for både Ezra Miller som The Flash og for dette utvidede universet av DC Comics for denne gang, så da er det kanskje like greit. Det blir en svak firer totalt sett på terningen.

It Chapter Two - Knakende underholdende om tilbakevendende oppvekstmareritt