Anmeldelse av Halloween Ends, amerikansk film fra 2022

Med den første «Halloween»-filmen som kom ut i 2018 fikk vi endelig en verdig fortsettelse på det gode gamle mesterverket fra 1978, og det var en unison begistring knyttet opp mot at dette skulle bli en ny trilogi. Nå er vi altså kommet til den tredje og avsluttende filmen som en gang for alle (yeah, right) skal avslutte historien om Michael Myers på en (forhåpentligvis) tilfredsstillende måte.

Etter at morderen Michael Myers forsvant er det blitt stille i Haddonfield. Litt for stille. Men rundt Halloween så dukker det alltid opp rykter om at Michael kan slå til når som helst. Dette er også tilfellet når Corey (Rohan Campbell) skal være barnevakt for en liten gutt og en lek ender opp med at den lille gutten dør og skylden går Coreys vei. Nå må Corey leve med skammen og med alles øyne rettet mot seg i overskuelig fremtid og en skjebnesvanger kveld blir han selv dyttet over autovernet på en vei hvor han så blir hjulpet til hektene av en skikkelse i en maske. Når Corey våkner opp står han ansikt til ansikt med selveste Michael Myers, men hvorfor dreper ikke Michael Corey?

Slashere er ikke min favorittsjanger, men jeg har alltid sett på «Halloween» fra 1978 som et mesterverk. Litt på lik linje med det Steven Spielberg klarte å lage med mesterverket «Jaws», kan jeg trygt si at den originale «Halloween»-filmen min store favoritt innen sin sjanger. Jeg har også kost meg med med oppfølgeren, samt den noe uortodokse tredje filmen, men synes filmene ble svakere etter det. Og jo nyere filmene ble, jo mer tull klarte de å vikle inn i filmfranchisen (kanskje med unntak av den godkjente «Halloween: H20». Filmene til Rob Zombie ønsker jeg ikke å snakke stort om engang – annet enn å nevne at de er heeeeelt forferdelige. Jeg var dermed ganske nøktern da jeg hørte at det skulle komme en ny film i 2018 – noe som viste seg å bli en av de beste etterfølgerne jeg har sett. Så ble det snakk om at det var tenkt å være en trilogi og jeg var fortsatt ombord på skuta og speidet nysgjerrig ut i horisonten.

Midtpartiet, «Halloween Kills» kom ut i 2021 og var en liten nedgang i kvalitet ut i fra filmen den fulgte opp, men jeg synes fortsatt at det var en rød tråd som jeg likte enormt godt – og de var flinke til å knyte sammen disse nye filmene med historien som ble lagt til grunn i den aller første fra 70-tallet. Det er også noe med bildet, lyd og hvordan det hele er filmet som gjør at jeg skjønner at denne nye trilogien er i riktige hender. Regissør David Gordon Green er nok mest kjent for ting som «Pineapple Express» og «Eastbound & Down», men har gjort det såpass godt med denne slasher-trilogien at han også er mannen som har fått jobben med å lage både de nye Exorcist-filmene og den nye Hellraiser-filmen. De har altså klokkertro på at denne mannen er i riktig landskap når han gir liv til gamle skrekk-klassikere. Og etter denne trilogien så tror jeg også at det er et godt valg, men det er litt av noen folk han skal følge opp. Ikke bare John Carpenter, men også mesterverket «The Exorcist» av selveste William Friedkin.

«Halloween Kills» er derimot den svakeste i trilogien og selv om jeg skjønner hvor den vil med å videreføre stafettpinnen når det gjelder terror, så er det ingenting som slår Michael Myers og den myten som ligger i bunnen for den rollefiguren. Og problemet til denne tredje og avsluttende filmen i trilogien er at det er for lite av Michael Myers – noe man burde kunne tro var et lite problem i en film om Michael Myers. I den første filmen bygges det opp og vi reintroduseres til den klassiske rollen, i film nummer to er han ute i fri dressur og jakten på ham er for alvor i gang, mens vi i den tredje filmen blir vitne til at Michael Myers er mer en mentor og en figur som opererer i skyggen, og der vil i hvert fall ikke jeg ha ham. Det tar seg litt opp utover i filmen, men for meg så blir mangelen på Michael Myers et problem som ikke går bort av seg selv – til tross for at jeg skjønner tanken bak at arven rundt Michael Myers kan bestå selv om den vi har opplevd og sett være Michael Myers ikke lenger er til stede. Det blir litt som det «Scream»-filmene har gjort det fra starten av med Ghostface – som gang på gang har en ny person under masken.

Teknisk sett så liker jeg «Halloween Kills» godt, men det er ting i historien som skurrer litt og det med at fokuset litt for sjeldent ligger på Michael Myers er et lite minus for min del. Jamie Lee Curtis mot Michael Myers. Det er alt jeg forlanger. Og det virker å være LITT nedprioriert for denne tredje og avsluttende filmen. Det blir dermed en litt lunken treer på terningen.

Halloween Kills - Grotesk, blodig og genretro!

Halloween - Fornøyelig legendarisk skrekkcomeback!

H2: Halloween 2 - Michael Myers er tilbake...

Halloween - Michael Myers barndom under lupen...

Halloween - Resurrection - Forventet ingenting og fikk akkurat det!

Halloween H20 - 20 Years Later - En av de bedre Halloween-filmene på lenge...

Halloween 6 - The Curse of Michael Myers - Halloween-film med Michael Myers VS Jamie

Halloween 5 - Michael Myers med færre drap enn du forventer...

Halloween 4 - Michael Myers er tilbake!

Halloween 3 - Season of the Witch - Ingen Michael Myers i denne filmen...

Halloween 2 - Michael Myers slår seg løs på sykehus...

Halloween - Natten morderen kom!