Anmeldelse av Sulis 1907, norsk film fra 2023

Kobbergruvene i Nordland var på starten av 1900-tallet som rene ville vesten å regne, samtidig som de også var beinharde og nådeløse arbeidsplasser. I gruvebyen Sulis havner etter hvert også svenske Konrad som blir adoptert og solgt til Norge av en desperat og fattig mor i Sverige. I en alder av 18 år tar han jobben som gruvearbeider i den farlige Hanken-gruven, hvor arbeidsvilkårene er brutale og drives av den kyniske svensken Olof Wenström. Etter hvert blusser det opp til opprør blant arbeiderne sammen med aktivisten Helene Ugland. Sammen blir de starten på et opprør som skulle forandre arbeidernes vilkår og forhold for ettertiden i Norge.

I regi av veteran Nils Gaup (Veiviseren, Birkebeinerne) følger vi Konrad og hans vei til å tjene sine første penger, alt for å spare opp nok til å gjenforenes med sin mor og søster hjemme i Sverige. Samtidig har han også en drøm om å ta dem med til Amerika, for å starte et nytt og bedre liv. Tilværelsen i de barske omgivelsene nord i landet, gir imidlertid drømmene hans utfordringer i fleng... 

Konrad er blant annet drevet mellom flere parter når han på den ene siden får spesialoppdrag fra sjef Wenström, samtidig som han også må forsøke å være lojal overfor sine arbeidskamerater. Resultatet blir flere kinkige situasjoner, hvor forholdet mellom partene forsures og problematiseres. Det hjelper heller ikke at forholdene nede i gruvene er livsfarlige, da disse kan kollapse når som helst grunnet utnytting og utgraving etter kobber på bekostning av sikkerheten. 

I hovedrollen som Konrad står svenske Otto Fahlgren (Björnstad), og Simon J. Berger, blant annet kjent fra den norske hit-serien Exit. Forøvrig står en haug med kjente ansikter også på rollelista, som Stig Henrik Hoff (The Thing, Kampen om Narvik), Alexandra Gjerpen (Krigsseileren, Unge Lovende), Rune Temte (Captain Marvel, Fortitude), og mange flere.

Fahlgren i hovedrollen gjør en sterk prestasjon, hvor skuespillet føles troverdig balansert, litt nedpå og beskjedent, men derfor også sympatiskapende. Måten manus og historien tar seg god tid til å etablere ham og andre karakterer på, er også noe filmen tjener godt på utover i historien. Bare unntaksvis blir det noe godt gammeldags norsk teatralsk over dialog og skuespill her, uten at det drar ned helhetsinntrykket. 

Det er ellers et godt driv over regien til Gaup. Undertegnede er blant dem som har hatt litt problemer med å bli særlig revet med av Gaups streite stil og form tidligere, men i Sulis føles det rett og slett som om han har dratt på litt mer.

Her er små, men effektive stil- og formgrep som skaper gnist over fortellingen, inkludert i klipp, tempo, lyd og ikke minst musikkbruken. Musikken er nemlig kanskje filmens aller beste, i sin gode og varierte blanding av moderne- og orkestral originalmusikk, hvor det norske og nordiske fargelegger tonene på en veldig iørefallende og kul måte. Av og til kan musikk dra oss ut av fiksjonen, noe som selvsagt ofte ikke er bra, men her kler musikken tid, sted og lokasjon veldig godt. 

Sulis er forøvrig en film hvor man blir fort revet med. Gaup trykker på de riktige knappene, samtidig som det brede rollegalleriet og små og større historietråder verken føles for mange og rotete, ei heller for kjedelige få. Balansen oppleves med andre ord god, og hvor vi heier på Konrad og visse andre, uten at disse heller blir utelukkende klisjémessig enkelt fremstilt. Man føler at karakterene her rett og slett er mennesker, og ikke stereotypiske figurer som enkelt settes opp imot hverandre. 

Det er noe underholdende nordnorsk western-aktig over denne filmen. Underveis slår det oss hvorfor man i alle dager ikke lager mer slik film her til lands, eller i Norden, for den saks skyld. Gaup skal i hvert fall ha pluss i margen for å gjøre det her, og det med en historie som både føles lærerik, engasjerende, rørende og vellykket. Dette er forsåvidt en ganske streit underholdningsfilm, uten de store særegenhetene, men hvor helheten treffer såpass godt at man koser seg godt i kinostolen underveis. 

(Foto/Copyright: SF Studios)

Birkebeinerne - Forventet enkel fremstilling av 'Game of Nidaros'

Reisen til Julestjernen - Søt nok, men overgår ikke originalen

Kautokeino-opprøret - Ei historisk skildring

Misery Harbour - Gaups kunstneriske forsøk på noe mesterlig

Hodet over vannet - Underholdende tett thriller med humor

Håkon Håkonsen - Spennede eventyr for hele familien

Veiviseren - Magiske øyeblikk og mye god underholdning