Da den første Pirates of the Caribbean-filmen kom ut i 2003 var jeg helfrelst. Det var en salig blanding av humor, eventyr, action og visuelle godbiter som jeg ikke visste at jeg trengte den gangen. Jeg ble også med på ferden da oppfølgerne satte kurs mot publikum i en årrekke etter braksuksessen – som den første filmen utvilsomt ble, men jeg synes aldri at de klarte å skape den samme magien og spenningen som den første filmen så eminent klarte, selv med den fabelaktige Bill Nighy i rollen som den like fabelaktige skurkete piraten Davy Jones Men da de norske regissør-kompisene Rønning og Sandberg gikk fra Oscar-nominerte «Kon-Tiki» til å regissere den femte femte filmen i rekken klarte de faktisk å overgå den svært skuffende fjerde filmen, men er den best av oppfølgerne?
Det finnes vel ikke én kaptein på en sjørøverskute som Kaptein Jack Sparrow (spilt av Johnny Depp) ikke har klart å komme på feil fot med? I denne femte filmen er Sparrow tilbake og denne gang er det den gamle rivalen Salazar (spilt av Javier Bardem) og hans mannskap, bestående av dødelige spøkelser, som er ute etter hevn over Sparrow.
Hiv o’hoi! Snart er skatten... neida, i kvalitet er Kaptein Sabeltann det lengste jeg kan komme unna kvaliteten og helheten som Pirates-filmene har klart å skape. Og godt er det. «Pirates of the Caribbean: Curse of the Black Pearl» er en enormt underholdende film som jeg så igjen for ikke altfor lenge siden, og som jeg har storkost meg med ved flere gjensyn siden den først kom ut i 2003.. Den første oppfølgeren som fikk undertittelen «Dead Man’s Chest» hadde en fabelaktig god skurkete pirat i Davy Jones (gestaltet av den like så fabelaktige Bill Nighy), men etter det gikk det nesten nedenom og hjem med film nummer tre og fire. MEN så fikk Hollywood øynene opp for de norske regissørene Espen Sandberg og Joachim Rønning etter at de ble nominert for Oscar med filmen «Kon-Tiki», og med ett skulle det blåses nytt liv i den pengeinnbringende sjørøver-franchisen.
Og for å få det unna med én gang så synes jeg de norske regissørene klarer seg meget godt. De har et ålreit manus å jobbe med og er nødt til å vise frem ferdigheter som fremmer visuelle effekter og samspill hos et stort «mannskap» fylt av stjerner – uten at de ser ut til å ha problemer med dette på noe plan. «Pirates of the Caribbean: Salazar’s Revenge» er en skikkelig underholdende film som har akkurat den perfekte mengden med humor og eventyr, og dermed synes jeg den faller godt inn i Pirates-franchisen samtidig som at den klarer å ta med seg noe nytt og friskt etter de skuffende tredje og (spesielt) fjerde filmene. De beviste begge at de passer inn i Hollywood og at de helt klart er gode nok til å takle en slik stor produksjon.
Filmen i seg selv fungerer og det synes jeg gjensynet med flere gamle Pirates-kjenninger også gjør. Johnny Depp («Charlie and the Chocolate Factory», «Rango» og «Donnie Brasco») er på sitt sedvanlige gale i denne filmen, og det er akkurat slik det skal være. Javier Bardem («No Country for Old Men», «Skyfall» og «Dune») er for øvrig en såpass dyktig skuespiller at han har null problem med å stjele showet i denne filmen. Det er bare naturlig og det kler ham godt å briljere i en film som dette.
Jeg synes deler av historien ikke gagner filmen nevneverdig og det er med på å dra filmen ned. Visuelt sett så fungerer den, og jeg synes også lydsporet gjør nytte av seg – spesielt på formatet 4K UHD som er formatet jeg nå har sett filmen på. Litt svak, men det er fortsatt en firer på femte film i rekken av Pirates-filmer, kalt «Pirates of the Caribbean: Salazar’s Revenge».