Anmeldelse av Beleiringen (Self Defense), kanadisk film fra 1983

Det er politistreik og da benytter gangstere og kriminelle seg av muligheten. Ei gruppe med sinte karer invaderer en homsebar, og begynner å trakassere gjestene og de ansatte. Det hele ender voldelig, men en kar klarer å stikke av. Gjengen følger etter han, til ei mindre boligblokk, der han tar tilflukt. Gjengen forsøker så å ta seg inn for å få fatt i ham. Men beboerne der vil det annerledes og begynner å kjempe tilbake mot denne voldelige gjengen. Beboerne i bygget er bokstavelig talt under beleiring (siege ja, hehe!), men gir seg ikke, og med oppfinnsomhet og mot står dem på for å ta knekken på den angripende gjengen.

Filmkvelden fortsetter med å se på langversjonen av SIEGE. På en blu-ray fra Severin Films ja.

Denne utgaven fra Severin inneholder både den amerikanske kino-utgaven, men OGSÅ en Cannes-cut, som ikke har vært ute på disk før. Visstnok var den japanske VHS´en den mest komplette før denne utgaven fra Severin (takker til Mattias Nin Karlsson for god informasjon der).

Jeg liker SIEGE bra. Det er en ganske realistisk og virkelighetsnær film, den har spenning og driv og blir aldri kjedelig. Den lider kanskje litt under mangelen på penger, men det merkes ikke altfor mye. Jeg synes filmskaperne har fått mye ut av budsjettet her, så dette er absolutt en film det er verdt å se. Jeg har jo sett den før, men kun på en nedklippet, norsk VHS, så det var artig å få nyte Cannes-versjonen fullt ut nå.

SIEGE får en score på 7/10.