Historien følger den junkien Riley (Odessa A´zion) og hennes venner, kjæreste, bror etc. Riley kommer over den berømte boksen, og klarer selvfølgelig å åpne den, hvilket tilkaller cenobite´ne, og da er, bokstavelig talt, helvete løs.
Det var mye ståk og styr i media husker jeg, når man annonserte at man skulle gå i gang med en remake av sjølveste HELLRAISER fra 1987. Clive Barker sin klassiker står jo som en milepæl i skrekkfilm-historien og det å skulle gjøre en remake av denne, på samme nivå, ble vel av de fleste sett på som en nærmest umulig oppgave.
I denne nye versjonen så er det David Bruckner som har fått ansvaret og regien for å mekke sammen en ny utgave av HELLRAISER, og da er spørsmålet, hvordan gikk så DET?
Vel, hva skal man si.... For det første, har du sett de gamle HELLRAISER-filmene, og da spesielt den første fra 1987, så vet man at dette blir det veldig, veldig vanskelig å overgå. Ja, til og med å komme i nærheten av nivået på den første filmen vil være bortimot umulig. Der klaffet alt, historien, karakterene, måten den var lagd på, det nye skrekk-ikonet "Pinhead" i form av Doug Bradley sin skikkelse, og ikke minst alle de herlige og kule kommentarene som Pinhead kommer med ("-We have such sights to show you" osv.).
Når det gjelder Pinhead-karakteren, så har man i denne nye filmen, valgt å gå for en kvinnelig Pinhead, i form av Jamie Clayton. Riktignok er hun ikke kreditert som Pinhead i filmen, men som "The Priest". Hun har forsåvidt en ganske kul look/stil i filmen her og ser sånn sett bra ut, og hun gjør nok også sitt beste i rollen. Jeg vil ikke si hun gjør det dårlig, men det er mer mangelen på kule one-liners og hva manuset tillater henne å gjøre, som er årsaken til at det ikke tar heelt av med denne karakteren.
Historien ellers følger den junkien Riley (Odessa A´zion) og hennes venner, kjæreste, bror etc. Riley kommer over den berømte boksen, og klarer selvfølgelig å åpne den, hvilket tilkaller cenobite´ne, og da er, bokstavelig talt, helvete løs.
Det virker som om filmen har hatt et ganske bra budsjett, sikkert mye høyere enn det den originale HELLRAISER hadde tilbake på 80-tallet, men som vi vet, penger er ikke alt, og selv om det kan hjelpe mye på i en filmproduksjon, så MÅ historien og karakterene være på plass, og der kan jeg melde at det er det dessverre IKKE her. Karakterene (Riley og hennes vennekrets), er alle ganske uinteressante og kjedelige. Man bryr seg egentlig ikke om hva som skjer med dem, ja - man sitter vel helst og venter på at dem skal bli revet i småbiter av cenobite´ne. Riley-karakteren er vel troverdig på et vis, i form av at hun skal være en junkie, men hun er en ganske ulikbar karakter, og man føler ikke akkurat sympati for henne heller. Dette er milevis unna Kirstie-karakteren (Ashley Laurence) fra den opprinnelige HELLRAISER. Hun følte man sympati med, og hun var en figur man likte. Riley derimot, fremstår som en mye mindre likbar figur, og allerede her aner jeg at det var et feilskjær å konsentere historien rundt henne.
Og selve historien har også en del merkelige, logiske brister. Bl.a. flykter Riley og vennene hennes inn i et digert hus, og der kan plutselig ikke cenobite´ene komme inn, fordi det er noen metallbur/dører etc.? Så da står dem bare på utsiden og venter, omtrent som en gjeng med zombier. Vel, dette er ikke hva man forventer av demoner fra Helvete. Dem skal jo kunne komme og gå, overalt, som dem selv vil. Det er jo nettopp DET som skal gjøre dem skremmende, at man ikke er trygg noen steder. Vel, her ER jo karakterene trygge, så lenge dem er i "metallhuset" sitt, men vi aner jo, at DET kan jo ikke vare, noe det heller ikke gjør.
Uansett, den nye HELLRAISER har svært lite/ingenting til felles med den opprinnelige filmen av Clive Barker. Historien er totalt annerledes, og at man således kan si at dette er en remake, føles feil ut for meg. Den virker ikke som noen remake, ser ikke ut som noen remake, og det ligner mer på en eller annen tilfeldig oppfølger i serien, så denne kunne man fint kalt HELLRAISER 12, HELLRAISER 15 eller HELLRAISER 18, eller hvor langt dem nå enn har kommet i serien. Den har ihvertfall svært, svært lite å gjøre med historien (The Hellbound Heart), som den opprinnelige filmen er bygget på.
På den positive siden, så er det en del kule effekter her og der, og spesielt boksen man tilkaller demonene med, ser kul ut, og filmen bruker MYE tid på å vise oss hvordan den fungerer, kanskje litt VEL mye... Det er også gjort noen nye ting rundt boksen, som vi ikke har sett før, bl.a. kommer det kniv ut fra den, og hvis den som bruker boksen, blir stukket til blods av den kniven, så er man fortapt og blir hente av cenobite´ene. En litt fjollete idé det med den kniven. Jeg kan ikke se at boksen i utgangspunktet hadde trengt den. Den har tross alt funket veldig bra i de tidligere filmene uten en slik "gimmick".
Noen av cenobite´ene ser ok ut, men dem gjør kanskje litt lite av seg synes jeg. The Priest-karakteren er ganske kul, men ikke i nærheten av den opprinnelig Pinhead fra 1987. Magien og ondskapen fra den gamle filmen er ikke tilstede her, og dette minner mer om en moderne slasher eller zombie-film. Og siden hovedkarakterene ikke er spesielt likbare, eller man føler særlig sympati for dem, så bryr man seg jo heller ikke så mye om hva som skjer med dem. Historien har en del merkelige, logiske brister og rare "regler" (som det med "metallhuset"). Noen av gore-scenene ser dog ganske bra ut, og et par scener ser ganske "vonde" ut, så der lykkes dem litt bedre.
Totalt sett er dette ikke å anse som en remake av HELLRAISER fra 1987, slik jeg ser det ihvertfall, men heller som en oppfølger i HELLRAISER-serien. Det passer bedre. Det svikter på historien og karakterene, og totalt sett ender dette opp som en ok, moderne slasher, men helt uten den magien og stilen som den gamle filmen hadde. Det er vanskelig å gi denne her en score høyere enn 5/10 synes jeg. Hadde man hatt litt mer interessante hovedkarakterer, og fjernet en del av de fjollete "reglene" i filmen, så kunne dette raskt vært bedre. Dessverre er det som det er. En ganske forglemmelig film i HELLRAISER-serien.