Anmeldelse av King Creole, amerikansk film fra 1958

Etter hvert får dog Danny jobb som sanger på utestedet "King Creole", og gjør det veldig bra der. Nellie og han får en veldig god tone, og hun er nærmest klar for både ekteskap og unger, men Danny sier at han vet ikke en gang hvem han sjøl er enda, så han føler det er altfor tidlig å gå inn på slikt. I bakgrunnen lurer den "vampete" og forførende Ronnie, og Danny lokkes ubønnhørlig mot henne. Samtidig ser Maxie at den suksessen som Danny har på King Creole, er noe HAN også vil ta del i, så han vil ha Danny tilbake til sitt utested, koste hva det koste vil. Dramaet trår virkelig i gang når han da tvinger Ronnie til å forføre Danny, for så å lure han til å signere en kontrakt. Men Ronnie makter ikke å fullføre opplegget, da hun også er svak for unggutt-sjarmen til Danny. Maxie gir seg dog ikke. Han SKAL ha viljen sin.

Ja, en ganske omfattende og solid story her altså. KING CREOLE er regissert av selveste Michael Curtiz, mannen bak CASABLANCA og en hel haug med andre kjente filmer. Cast og crew består også av veldig solide folk. Elvis gjør en overbevisende innsats som Danny Fisher, og de som har tvilt på skuespillertalentet burde så definitivt se denne filmen her. Han gjør det virkelig bra, spesielt med tanke på at han ikke hadde noen utdannelse eller noe som helst innen skuespill og film. Carolyn Jones er VELDIG overbevisende som den vampete Ronnie, og Dolores Hart er også meget troverdig som den supersøte Nellie. De harde gutta, med Walter Matthau i spissen, gjør det også knallbra her.

Fotoet i filmen er nydelig. Filmen er spilt inn i svart/hvitt og storyen er satt til New Orleans, og utescenene i filmen ser ut til i stor grad å FAKTISK være innspilt der, og ikke i et studio. Regien til Michael Curtiz er veldig god, og hans tips og råd til Elvis om å underspille Danny Fisher mest mulig, ser ut til å være et sjakktrekk.

Dette er absolutt en meget bra film, og uansett om man er Elvis-fan eller ikke, så spiller det liten rolle. Filmen er veldig solid, med en god story, flinke skuespillere, mye bra musikk fra Elvis, sterk regi, fete locations, godt foto osv.

Jeg har derfor ingen problemer med å sette en høy score her, og klinker til med 9/10 i score. Det finnes ikke noen særlige svake punkter i denne filmen her, og den står som en milepæl i karrieren til Elvis. Han sa selv også at KING CREOLE var hans beste film, og rent kvalitetsmessig er det nok ikke tvil om noe annet. Her fikk han muligheten til å jobbe med de beste folka, og det ga virkelig resultater. Se den!

White Christmas - Jul med innslag av romantikk, sang og dans

Casablanca - Mesterlig satt sammen

The Adventures of Robin Hood - En av de meste klassiske Robin Hood-filmatiseringene