Anmeldelse av Dracula - The last voyage of the Demeter, amerikansk film fra 2023

THE LAST VOYAGE OF THE DEMETER er en noe obskur og intetsigende tittel, som ikke forteller oss så mye, ja, med mindre man VET hva "The Demeter" er for noe da, men det er nok mange som ikke vet.. Ja, ihvertfall ikke før dem får fortalt hva det er for noe. Da sier nok en del: "-Aha! Det er den båten der ja, nettopp!"

Båten vi snakker om er ingen ringere enn båten som Dracula brukte for å komme seg fra Romania til England, i Bram Stoker´s roman, DRACULA. Denne filmen er fortellingen om hva som skjedde på den reisen. Og for de som har lest boka og/eller kjenner til historien, så vet vi jo allerede fra starten av, at dette slutter IKKE bra for mannskapet, men spenningen ligger mer i HVA som skjedde underveis, enn i sluttresultatet.

André Øvredal har regien på denne her, og han er jo velkjent fra filmer som TROLLJEGEREN, SCARY STORIES TO TELL IN THE DARK, THE AUTOPSY OF JANE DOE osv. Her velger han å begi seg i kast med en velkjent historie fra en kjent roman, om en av skrekkverdenens største ikoner, nemlig DRACULA. Fallet blir langt hvis han mislykkes her ja..

Jeg kan vel si det slik at jeg likte denne filmen, og det er flere årsaker til det. Det første er at jeg synes det er kult at noen tar for seg denne delen av historien om Dracula. Dette er jo bare en transportetappe (bokstavelig talt) i de fleste Dracula-filmene, og vi får vanligvis sett lite/ingenting til hva som skjedde med mannskapet ombord på The Demeter.

Jeg likte også at han gjorde Dracula-karakteren mer "dyreaktig", og går mer tilbake til den gamle Nosferatu-skikkelsen. Det stemmer bedre med boka til Bram Stoker også. Dracula er beskrevet mer som et heslig monster der, spesielt når han er i "attack-modus", enn som den elegante og forførende, kappesvingende greven, han ble gjort kjent som, blant annet i filmene med Christopher Lee. I boka var Dracula mer beskrevet som en fæl, gammel mann, men som ble yngre når han drakk blod.

Noen vil nok kanskje si at han er FOR mye flaggermus/dyr/udyr/monster her, og for lite menneske. Joda, jeg kan forsåvidt skjønne den kritikken, men samtidig er det kult å ikke gjøre som i "alle andre" filmer, men i stedet velge å gå den litt andre veien, der man viser Dracula som det monsteret han egentlig er.

Ellers så synes jeg filmen har flere gode karakterer, og man følger spesielt med de tre hovedkarakterene, nemlig legen Clemens (Corey Hawkins), gutten Tobey (Woody Norman) og "niste-jenta" Anna (Aisling Franciosi). Noen (dvs. VG´s anmelder) beskriver filmen som "seig", men jeg synes ikke den var det. Det skjer noe nesten hele tida, og det er kun et lite parti ut i den at den roer litt ned, men den er langt i fra "seig".

Jeg synes effektene er bra, filmen har spenning og driv, interessante karakterer - som man faktisk får litt sympati med (og håper at dem klarer seg), og Dracula er virkelig det ondskapsfulle, fæle monsteret han faktisk er, og ikke en kappesvingende forfører. Merkelig nok så VILLE VG sin anmelder at Dracula skulle fremstå på akkurat samme måte her som i de hundrevis av andre Dracula-filmene som finnes. Allikevel kritiserer han filmen for å være oppskriftsmessig innen sjangeren, og ha "lite nytt å by på". Ja, hvorfor etterspør han da den oppskriftsmessige "gamle" Dracula, som vi har sett hundrevis av ganger før? Ja, ikke vet jeg...

Jeg synes THE LAST VOYAGE OF THE DEMETER var kul, og likte hele konseptet med denne filmen, og klinker derfor til med en score på 8/10. Se den og gjør deg opp din egen mening, helt uavhengig av hva både VG og jeg mener om saken.

Torden - Pen, smått interessant og treig.

Scary Stories to Tell in the Dark - Ungdommelig driv over skumle vandrehistorier

The Autopsy of Jane Doe - Skrekkelig pen og grotesk obduksjon

Trolljegeren - Trollbindende!

Pen, god gammeldags, men også ensformig vampyrskrekk.