Anmeldelse av Jesus Revolution, amerikansk film fra 2023

Vi befinner oss helt på slutten av 1960-tallet. Det er en spennende tid i USA og verden for øvrig. Hippiebevegelsen sprer seg over hele verden med et budskap, med make love, not war. Med dem kommer også rusens bakside. De unge begynner å miste kontrollen på virkeligheten og har lite styring i livet. I den bølgen treffer vi unge Greg Laurie som er på søken etter å finne flyten i livet. En kveld i narkorus møter han den omstreifende hippie-predikanten Lonnie Frisbee og møtet med ham dreier seg i en ny retning i livet for Greg. Du kan også si at kjærlighet til en ung blondine også er en del av pakken, i tillegg til ordet om Jesus som skaper en av de største kristne bølgene i USA noensinne…

Dette er filmen mange jeg kjenner har skrytt opp og i skyene. Det gjorde at jeg hadde høye forventninger i det jeg og min kone gikk inn i kinosalen. Det er ikke hver dag man får en film med budskapet om Jesus i hovedrollen. Det er også delt oss i gjennom Hippiebevegelsens framtog. Vi får dannet et bilde av en generasjon som søker å finne noe åndelig gjennom narkotika og kjærlighet. Det tomrommet som oppstår i møte med all dopen, er det Jesus Revolusjonen prøver å tette. I seg selv er dette en veldig god tanke, og jeg er selv kristen, så jeg forstår hva filmen prøver seg på.

Det store trekkplasteret på plakaten er nok Kelsey Grammer. Ja, det er han fra TV-seriene Cheers og Frasier-himself. Her spiller han en konservativ pastor som lar seg forføre av de unge og ser et potensiale til å nå ut med budskjapet om Jesus til de store massene. En annen kjenning for kristenfolket er Jonathan Roumi, som forøvrig spiller selveste Jesus i serien The Chosen, her som karismatiske Frisbee. På regi finner vi Jon Erwin og Brent McCorkle. Erwin er allerede kjent som regissøren for I Can Only Imagine og en del andre kristenfilmer. Denne filmen hadde jeg litt troen på, men må nok si at I Can Only Imagine gjør et langt sterkere inntrykk.

Som film er dette tidvis ganske greit. I alle fall i fotoarbeidet som har litt kunstneriske vrier på å gi oss denne Jesus Revolusjonen. Men dessverre er ikke oppbygningen og manuset i filmen like revolusjonerende. Dette er meget gjennomsnittlig fortalt og vi får en veldig standard oppbygning. Det er heller ikke mye som skjer i filmen og du vet hele tiden hvor dette bærer hen før det skjer. Du vet også hvor dette ender. De gode filmene kan også gi deg en god opplevelse selv om de ender godt, men da må du være med på reisen dit og den må gjøre deg mer engasjert enn det du fikk i filmen.

Jeg har sett en del ‘kristenfilmer’ opp igjennom, men denne filmen synes jeg ikke var noe i nærheten av misjonerende. Det er en film for de som allerede er kristen og er oppbyggelige for dem og de vil kjenne seg litt igjen i hva som skjer i filmen og drømme om en gjentakelse av denne Jesus-revolusjonen i dag. Filmen forteller oss en historie om en tid der Jesus virker og mange blir frelst gjennom en stor revolusjon. Men der filmen feiler er at filmen bare beskriver ting utenifra og klarer ikke helt å komme helt under huden på revolusjonen. Det blir for mye snakk og for lite stemning som bygger opp rundt budskapet.

Filmen har dog noen gode momenter med seg som karakteriserer et ‘kristenliv’. Det vil si at alt er bra i det man blir frelst, så kommer dagliglivet igjen der man støter på tvilen igjen når ‘herligheten’ har lagt seg. Og så får vi også se hvordan de karismatiske pastorene rundt revolusjonen prøver å gjøre det ‘rette’ men faller litt for populariteten og får et slag i fjeset av sitt eget ego, men tar oppgjør med dette igjen. Vi får også se at Herrens veier ikke er det vi først tror. Og filmen beskriver hvordan det er å legge livet i hendene på Jesus. For de erfarne er det også å nevne at det var en kul detalj med en DC Talk-låt i filmen.

Likevel klarer ikke filmen å forklare alt som skjer godt nok til at jeg fatter at dette kan nå ut til de som ikke allerede er kristen. Jeg kjenner at jeg ble ganske skeptisk til hvor filmen gikk hen, og særlig siden jeg har vært på den andre siden før. Filmen føltes litt for naiv utad og det er for lite forklaring for hva som egentlig skjer og hvorfor dette endrer livene deres. I sentrum for filmen finner vi også en ungdomsgutt og en ungdomsjente som får en kjærlighetshistorie gjennom revolusjonen. Akkurat det er ikke revolusjonerende nok, og det skjer heller ikke så mye i filmen. Den er noe treg i svingene og to timers spilletid er noe i overkant mye for en slik historie. Da måtte dette vært mye mer spekket.

Konklusjon
Som film er ikke dette allverdens, men litt skryt skal de selvsagt ha for noe fotoarbeid som ser ganske pent ut. Manuset og filmfortellingen er det i det store og det hele mye å gå på for å skape en stødig film. Er du kristen, så er dette en film du bør se på kino, og det er en fin film å se om man liker å bli inspirert som kristen. Som allmenn film faller dette dog dessverre litt mellom to stoler. Hadde filmen klart å ta tak i meg og forklare bedre hva som skjedde, og ikke bare på den tomme måten som skjer her at vi ser bruddstykker, så hadde jeg også vært mer med på notene.

Budskapet er dog bra som kristenfilm og de fleste i salen hos oss var nok mest den eldre garde. De gråt en skvett og så ut til å ha en fin stund, så det så ut som om filmen traff dem. For min del har jeg nok sett langt bedre kristenfilmer og som traff meg mye bedre enn denne. Det er en kul ting å lage film om, men gjennomføringen kunne vært bedre enn et seigt drama uten det store nedslagsfeltet. Skulle ønske dette traff litt bredere både som film og for å spre det gode budskapet. Jeg ønsket innerst inne at filmen skulle være en hitt, og heiet vilt på den, men den innfridde ikke mine forventninger. Dette føltes litt kunstig for de utenfor miljøet, da hadde jeg hatt mye mer tro på på at en kristen leir eller stevne kunne gjort mye større inntrykk.

Terningkast: 3+

Se om film er på streaming:

I Can Only Imagine - Den ekte historien bak låten ‘I Can Only Imagine’...

Fin og pen, men også hul og tom, om fordums "revolusjon".