Anmeldelse av 65, amerikansk film fra 2023

Det er uhyre vanskelig å tråkke utpå dinosaur-marka etter at Steven Spielberg har stått som en ubestridt bauta i 30 år, og ikke er det noe bedre å forsøke Ridley Scott av pinnen etter hans mesterverk «Alien». M.Night Shyamalans «After Earth», derimot, kan man lett gjøre bedre om man prøver – og det virker litt som om det var agendaen da filmen «65» ble en realitet. En liten miks av disse tre filmene burde ende opp med å bli en underholdende affære, eller?

Mills (spilt av Adam Driver) krasjer på en ukjent planet til det faktum at alle ombord er døde – med unntak av en liten jente ved navn Koa (spilt av Ariana Greenblatt). Sammen må de komme seg til et nødskip som ligger på en fjelltopp et godt stykke unna, men mellom de to overlevende og nødskipet er det både sultne dinosaurer av forskjellige arter og et kappløp med tiden om de skal klare å komme seg unna før en annen fare inntreffer.

For meg er «Jurassic Park» fra 1993 en av de beste filmene jeg vet om. Det er nok knyttet sammen med at det var en de første store filmopplevelsene jeg hadde på kino, 12 år gammel, men i voksen alder finner jeg fortsatt tilbake til den gode opplevelsen gjennom å se den igjen og igjen. «Alien» er en annen film av samme kaliber. Den så jeg da jeg ble litt eldre, men den klaustrofobiske, skremmende nerven som Ridley Scott oppnår i den filmen er helt særegen, og den fungerer minst like godt i dag. Når man da blander disse to filmene kunne man endt opp med noe som fungerer enormt bra, men vet å injisere et element kjent fra spillverden (hvor man får et oppdrag og må dra fra A til B med hindringer i veien) – så har vi da falt ned på filmen «65» hvor mennesker, romferd, det ukjente, dinosaurer og en isolert følelse preger filmen i stor grad. Likevel så fungerer det ikke optimalt.

Ikke er det Adam Driver («Star Wars: The Force Awakens» og «Marriage Story») sin feil, for jeg synes han omtrent ikke klarer å gjøre noe galt uansett hva han prøver på. Han klarer seg fint i rollen som mannen vi følger i denne filmen, men jeg synes det er vanskelig å bedømme ham fullt ut når han kun har en liten å sparre med – noe som byr på utfordringer da de ikke snakker samme språk. Dermed er det mulig å gå litt mer inn på spesialeffekter og hva dette tilføyer filmen. For det er ikke å komme utenom det faktum at denne filmen i stor grad belager seg spesialeffekter og at dette må fungere for å sikre at vi som publikum blir med på turen til denne planeten og kjøper de farene som hovedrollefiguren står ovenfor. Og til en viss grad så synes jeg det fungerer såpass greit nok at jeg klarer å leve meg litt inn i filmen på bakgrunn av det jeg får se. Litt tullete og ikke fullt Jurassic Park-nivå, men greit nok.

Jeg har sett denne filmen på formatet 4K UHD og jeg så filmen på kino tidligere i år. Begge delene fungerer godt og gir god valuta for pengene, men selv om filmen egentlig er en mindre film uten det store budsjettet, så passer det best å se den i best mulig kvalitet, på størst mulig skjerm. Dens virkning er mer effektfull om den blir plassert på en stor TV eller et stort lerret. Jeg savner nok noe på lydsporet til å gjøre den tekniske biten fullkommen, men også her er det en film som på mange måter kan regnes å være i liten skala. Lyden overdøver aldri dialogen og spiller stort sett alltid andrefiolin – noe som passer filmen godt. Jeg er nok ikke altfor entusiastisk når det gjelder historien og den delen som minner om narrativen i mange spill, så jeg ender opp på en treer totalt sett for «65».

Se om film er på streaming: