Anmeldelse av Hackers, amerikansk film fra 1995

Alt starter i Seattle i 1988. Den 11 år gamle Dade med kodenavn Zero Cool blir bøtelagt med 45000 dollar for hans krasj av et tusentalls datasystemer, som fikk børsen til å falle flere poeng. Det gjør at Dade blir utestengt fra telefoner og datasystemer til han er 18 år gammel. Da han endelig er ferdig med straffen, på sin 18-årsdag, hacker han seg inn på en lokal TV-stasjon og endrer sendingen. Men en annen hacker, ved navn ‘Acid Burn’, motarbeider angrepet hans og kaster ham ut fra TV-stasjonen. På skolen blir Dade med i en hackergruppe, sammen med en rekke andre hackere, inkludert ‘Acid Burn’ eller Libby som hun egentlig heter. Vi blir med hackergruppen på innbrudd i datasystemer, for å vise at de har evnene til kan trenge seg inn, men hele veien er lovens lange arm tett på dem…

Dette er en film som var populær da den kom og i tiden rett etter. Det var en film som prøvde å være hipp i tiden og fange den unge internettgenerasjonen som vokste seg stor på 1990-tallet. Men filmen ble nok litt for voldsom for sitt eget beste. Den gir rett og slett på for mye. Synes måten filmen beskriver hackingen på reint visuelt ser veldig rart ut og alt annet enn hacking så ut den gangen. Det er for fancy grafikk og samtidig noe som ser helt utdatert ut i dag. Det blir mye store skjermer med datasystemer som aldri har sett slik ut med stor skriftstørrelse og totalt upraktisk på alle mulige vis.

Filmen er regissert av Iain Softley. Han står bak andre filmer som K-PAX fra 2001 med Kevin Spacey og skrekkfilmen The Skeleton Key fra 2005. Manuset er penneført av Rafael Moreu og er et greit nok utgangspunkt for filmen. Det er ikke der det skorter på dette. Av skuespillere finner vi Matthew Lillard og Angelina Jolie som de mest profilerte. Og en pur ung Jolie spiller en profilert hacker i filmen med guttesveis, og dette er nok den filmen som folk først husker henne fra. Matthew Lillard (Kjent fra Skrik og Scooby-Doo-filmene) spiller svært tilgjort, og jevnt over er skuespillet litt for overdrevent for sitt eget beste.

Filmen åpner med at et barn blir tatt av FBI. Deretter klippes det fra byen sett ovenfra til et kretskort med chiper som bygninger. Filmen ble ikke supert tatt imot av anmelderne og har 31 prosent på Rotten Tomatoes og 6,2 på IMDB.i skrivende stund. Personlig tror jeg IMDB-ratingen er preget av en god porsjon nostalgi for de fleste. Du får nemlig mye 1990-tallskultur i filmen. Det spilles Voodoo People av The Prodigy og ellers er filmen preget av syrete technomusikk, som var populær for tiden. Man får litt vondt i øynene av den dårlige datagrafikken, som sikkert var svært imponerende når filmen var ny. De har også rare klær, som en skinnjakke som ser ut som den kommer fra en sci-fi-film.

Konklusjon
1990-tallet hadde langt bedre computerthrillere enn dette. Ta Matrix for eksempel som har bøtter og spann av mer realisme enn dette tafatte hackerfilmforsøket. 1990-talls-feelingen på hackers gjør at dette ser litt rart ut, særlig siden filmen nesten parodierer tiden mer enn å portrettere den. Det er mye drømmer som fokuseres på. Filmen er ganske alminnelig og litt småkjedelig i lengden med et slett manus med lite å spille på. Filmen begynner okei, men blir traustere og traustere utover i filmen. Det er også veldig mye teit i filmen, som gjør at filmen faller litt fra hverandre. Ratingmessig er dette vanskelig for meg, men dette ligger å slurer mellom 2+ og 3- på en god dag. Jeg tror jeg er snill og gir en treer for dette hackerforsøket som er mer nostalgisk enn solid gjennomført. Da er b-filmen Gressklippermannen langt mer gjennomført enn dette.

Se om film er på streaming:

Operation Takedown - ‘Must see’ for alle datanerder

Blekkhjerte - Gjennomsnittlige skriblerier

K-PAX - Filmen som åpenbarer verden gjennom nye øyne!