Anmeldelse av Cobweb, amerikansk film fra 2023

Den åtte år gamle Peter hører gjentakende lyder fra soveromsveggen sin om natten, uten at foreldrene hans synes verken å tro på ham eller å bry seg stort. Er det bare fantasien hans, eller befinner det seg virkelig noen, eller noe, der inne? Etter hvert intensiveres plagene for Peter, og plutselig kan det virke som om hans foreldre skjuler en mørk hemmelighet som har blitt fanget i veggene!

I regi av Samuel Bodin, forsøker Cobweb seg på å være en litt småsnodig blanding av en mørk thriller, for så å gå mer over i skrekklandskapet etter hvert. Filmen bruker lang og god tid på å bygge opp ting, inkludert stemning og karakterer, noe som føles godt men samtidig merkelig nok også litt kjedelig.

I rollene som Peters foreldre står Lizzy Caplan (Party Down) og Antony Starr (The Boys). Foreldrene til Peter virker raskt å ikke være helt ok, for å si det mildt, og litt etter litt forandrer de personlighet og tilnærming til det som skjer med Peter og i huset. Hva er det de skjuler?!

Klassisk skrekk-tematikk som mobbing på skolen, det å se og høre “syner”, ikke bli trodd av de voksne, med mer, er klare ingredienser også i Cobweb. Men selvsagt innbiller ikke bare Peter lydene fra veggene - det er jo selvsagt noe der! Å ta utgangspunkt i et barns psyke er også gjennomgangsmelodien i blant andre de siste årenes Megan, Orphan, Insidious, The Boogeyman, med flere.

I Cobweb forsøkes det å bake inn historier og veier som aldri føles fullt utnyttet eller blir forløsende nok til at man blir tilfredsstilt. Flere ubesvarte spørsmål rundt handlingen og karakter forblir ubesvart, noe som tilfører dette enkle og småkjipe preget over filmen. 

Skuespillet er dog helt greit. De etter hvert småkjipe foreldrene spilles godt forvirret av Caplan og Starr, mens unge Woody Norman (C’mon C’mon) virkelig får kjørt seg i hovedrollen. Men altså… dette er liksom en film det ikke er så lett å plassere. Den er både helt grei og tidvis god, med flere fine enkeltscener, stilig bruk av skygge, kameravinkler og stemning, samt godt skuespill. Den skal også ha pluss for kort spilletid, samt å ikke svi av for mye visuelt, noe alt for mange liknende skrekkfilmer jo gjør. Samtidig sliter den altså likevel med å være så aldeles oppslukende, spennende eller skummel, i hvert fall på undertegnede.

Det er fullt mulig Cobweb vil funke langt bedre på unge, for undertegnede tror han ville likt dette veldig godt i sine ungdomsår. For voksne og mer erfarne skrekkentusiaster, vil Cobweb føles som et lite oppkok av ‘sett det før’-elementer, men uten de helt store og minneverdige opplevelsene underveis. Den skiller seg rett og slett for lite ut, selv om den tidvis gir små glimt av å forsøke seg på dette. Man sitter nemlig underveis og håper på noe stort, for frøene til dette er altså delvis sådd underveis. Over tid vil nok likevel Cobweb selv bli nokså tildekket av tidens vev, for den vil ikke bli stående som noe høydepunkt, verken innen genren eller for året. Men, kanskje regissør Bodin kommer opp med noe enda bedre neste gang? 

(Foto/Copyright: Another World Entertainment)

Se om film er på streaming: