Anmeldelse av Day of the Dead: Bloodline, bulgarsk film fra 2018

Vi treffer medisinstudenten Zoe Parker som har tatt vare på den forstyrrede pasienten Max med uvanlig høyt nivå av antistoffer i blodet. Max er vilt forelsket i Zoe, men etter at han angriper henne og forsøker å voldta henne, blir han bitt i nakken av en antatt død person. Like etter vrimler det av lik som dreper folk i leiren. Det er bare Zoe som overlever og hun blir sendt til en bunker der de startes forskning for å forsøke å finne en kur mot utbruddet der døde smitter levende med sykdom. 5 år senere begynner de å øyne et gjennombrudd i forskningen for å finne en kur, men så blander den spesielle ‘levende døde’ Max seg inn i kampen…

Jeg er fan av George A. Romeros zombieunivers. Det er noe med dette universet som underholder meg, og som de første filmene til Romero, så er også dette en ganske b-preget film, men Romero klarte å trollbinde en god del mer enn det dette litt småbleke forsøket på å skape enda en ny zombiefilm og også forsøk på en remake av Romeros Day of the Dead.

Dette begynner actionfylt med en stor zombie som setter standarden for hva vi kan møte i filmen. Eller det vil si at standarden er lav i forhold til kino-filmer, men så er jo dette en b-film og da er litt av sjarmen at ting ikke trenger å være 100% på alt vi møter. Du får også noen scener med litt naken hud.

Filmen har ikke så høyt tempo på actionsekvensene og roer ting veldig ned etter starten. Det er ikke høy kvalitet over det tekniske i filmen. Fotoet er bare helt ok og dette flyter ikke så bra. Hverken på dialog, skuespill eller spenning. Men effektene er helt ok. Musikk er ikke helt den beste heller og det samme gjelder lyden. Bildet er dog okei og filmen har en grei rød tråd i lysarbeidet.

Det er ikke veldig mange scener med zombier. Zombiene ser ganske grei ut, men de oppfører seg litt teit. Men de løper i alle fall ganske raskt og er noen etemaskiner på ferskt kjøtt. Vi har en smartere zombie, som faktisk tenker og utfører et oppdrag der han faktisk ikke spiser alt og alle på sin vei, men gjør motstand når det er lurt uten å tiltrekke seg for mye oppmerksomhet.

Det er noen spenningstvister i filmen, men de er ikke veldig gode. Det vil si at spenningen ikke varer lenge. Du knyttes ikke noe særlig til rollefigurene, da dramasekvensene er såpass lite engasjerende og ‘ektefølte’. Det er dog mange logisk brister i hva vi opplever, men dette er en slik film der man ignorerer slikt, ellers får man heller la være å se filmen.

Dette minner ganske mye om Romeros Day of the Dead på mange måter og har fint lite nytt å komme med annet enn at dette er en litt annen historie. De samme elementene går igjen og det er ikke mye denne filmen skiller seg ut på, annet enn at den er nyere og litt mer moderne i innpakningen, men fremdeles en b-film uten helt den store driven. Mot slutten minner dette også litt om Jurassic Park i måten den viser action på. Jeg tenker på ute i jungelen ved bygninger og med høye grynt som nesten høres ut som dinosaurer som jager dem.

Konklusjon
I forhold til Romeros filmer kommer dette meget til kort. Dette er heller ikke noen god remake av Day of the Dead på noen måte. Filmen er dog litt b-film-underholdende og fremstår som helt greit for deg som liker zombiefilmer, men for alle andre er det bare å styre unna, fordi dette er ikke særlig mye til film.

Da ville eg heller ha brukt tid på å se noen andre zombiefilmklassikere i stedet. Det er ingen finess i filmen og dette er kun b-preget superlett underholdning. Filmen prøver veldig hardt å skape en zombiefilm, men dette blekner i mengden. Likevel har filmen noen ørsmå underholdningsøyeblikk og det er disse øyeblikkene som redder filmen opp på en toer på terningen.

Terningkast: 2-

Se om film er på streaming:

Day of the Dead - Actionfylt blodorgie som knapt minner om originalen

Day Of The Dead - Grotesk men mer rolig film i undergrunnen

The Corpse Of Anna Fritz - Party på likhuset