Anmeldelse av The Boogeyman, amerikansk film fra 2023

Etter en bilulykke mister søstrene Sadie og Sawyer moren, og igjen står de og pappa Will som må forsøke å komme tilbake til hverdagen igjen. Parallelt må de forsøke å bearbeide sorg, sjokk og frykt. Er det situasjonen som gjør at begge søstrene etter hvert begynner å oppleve ubehagelige ting i huset? Eller… er det virkelig noe fysisk og nærværende der?!

Når psykiaterfar Will en dag får besøk av en sinnsforvirret pasient, skjer det forferdelige ting i deres hjem, og etterlater noe overnaturlig og skremmende der, noe både Sadie og Sawyer opplever nært på kroppen. Basert på Stephen Kings novelle med samme navn fra 1973, forsøker regissør Rob Savage å skremme vettet av oss, noe han ikke helt klarer.

The Boogeyman preges nemlig av klassisk enkel, nokså overflatisk og “sett det før” estetikk, handling, narrativ utvikling og spenningsgrep som ikke burde overraske og dermed heller ikke klare å skremme folk som har sett et par lignende filmer i sitt liv.

Skuespill, oppbygning og en fin nennsom bruk av effekter trekker imidlertid opp. Savages stil, form og regi mangler dog både gnist, farger og en stemning som bare glimtvis klarer å sette bittelitt støkk i oss underveis.

The Boogeyman blir aldri direkte dårlig. Den er bare nokså daff, flat og byr på få minneverdige scener. Den føles litt som en oppvisning i hvordan å gjøre en konvensjonell grøsser, uten å skille seg for mye ut, og uten å skremme for meget. Nå kan dette delvis skyldes at materialet fra King stammer fra 1973, noe som betyr at vi i de 50 påfølgende årene har sett en haug med liknende skildringer, både litterært, på film og på tv. 

Skuespillerne i front gjør altså riktg nok en helt grei figur med det de har fått tildelt. Både Sophie Thatcher som Sadie og unge Vivien Lyra Blair som Sawyer gjør gode karakterer, mens litt mer kjente Chris Messina er streit grå og kjedelig psykiater-pappa, og speiler slik filmens gråhet, de mørke bildene, og nokså daffe helhet ganske så godt. 

Er man en erfaren grøsserentusiast, vil nok derfor The Boogeyman være en lettvekter å komme seg igjennom. Skuespill, stil og form er som nevnt helt grei og konvensjonell, men hvor filmen glimrer med sitt fravær av minneverdige enkeltscener. Slutten trekker dog litt opp, hvor spenning, effekter og klimakset sikkert kan gjøre det hakket vanskeligere for de yngste seerne med å slukke lyset på rommet sitt til kvelds. Det er vel i det minste noe. Vi voksne derimot, har muligens allerede sovnet lenge før dette. 

(Foto/Copyright: 20th Century Studios)

Se om film er på streaming:

Host - Skrekkchat i Koronaens tid!

Slowburner i en nyere skrekkfilm