Vi møter Alfred Butler som kommer fra en velstående familie. Faren tar ham med på en jakt- og fisketur for å gjøre en mann ut av ham. Under utflukten forelsker Alfred seg i en ung kvinne av lavere klasse. For å imponere jenta, forteller hans personlige tjener en skrøne om at Alfred er den profesjonelle bokseren ‘Battling Butler’. Når Alfred kommer tilbake møter han en jublende skare av boksefans som tror han er den store stjernen. Og det som begynner som en liten skrøne blir etter hvert en innbitt kamp mellom den ekte bokseren og etterligneren…
Her skal vi skal nok en gang tilbake til de tider der Buster Keaton regjerte med sin komiske timing og regilekenhet. I tillegg mi vi ikke glemme Keatons eminente og svært vågale stunts som nesten er uten sidestykke i filmhistorien, særlig med tanke på sikkerhet og hva man kunne utføre på denne tiden på film. Og som vanlig bruker Buster Keaton en klassisk oppskrift i denne filmen med forviklingskomedie, kjærlighet og stunts om hverandre. Og dette er basert på Broadwaymusikalen Battling Buttler av Walter L. Rosemont og Ballard MacDonald fra 1923.
Buster Keaton har mange karakterer, men bare en hatt og et steinansikt. Her bruker han sin komiske teft i og rundt bokseringen og for å få hjertet til en jente. Det blir mye komiske øyeblikk ut av at Keatons rollefigur prøver å være en annen enn den han er for å imponere en jente og denne spøken går selvsagt så langt at den ekte bokseren blir blandet inn i gamet. Det er en lek som blir langt mer ubehagelig og voldsom enn det Keatons rollefigur skulle ønske. Så får det bare går slik det går når du er stor i kjeften og må står for det…
Dette er nok en film som var mye bedre før i tiden da boksingen ikke var like utbredt for folk flest og da det var mer gylne tider for slikt, der menn skulle måle styrke. I dag faller dette mer igjennom i mengden. Det er dog en del passe grei bokseaction i filmen, men det er bare spinkle boksere i ringen og ikke akkurat tungvekt. Men dette med de tynne bokserne, er nok ment å være et grep for at Buster Keaton skal kunne også bokse selv mot dem uten for stor vektforskjell.
I mine øyne er dette en av de minst interessante filmene til Keaton. Den er dog litt artig i plottet som leker med scenarioet, men det blir for åpenbart hva som kommer til å skje. Jeg liker likevel en del av 'gagsene', som da Keatons rollefigur skal gifte seg og må dra videre for å bokse en kamp med det samme, fordi faren til bruden leser om det i avisen. Da drar han motvillig av gårde og vet at denne spøken ikke burde vært tatt så langt på rollefigurens vegne.
Konklusjon
Dette er ikke den mest spenstige filmen. Ikke er den så morsom som jeg forventet, og ikke har den det høyeste tempoet heller. Den føles noe dratt ut. Filmen ser dog bra ut og det er flere kule tagninger i filmen som alle er ganske klassisk utført. Men dette blir aldri så mye mer enn en velfrisert stumfilm av en genial stjerne som ikke klarte å gjøre dette like minneverdig som det beste han lagde. Likevel er filmen velgjort nok til at den blir grei å se. Jeg har prøvd å se filmene til Keaton, noenlunde i rekkefølge og gleder meg til de neste filmene hans som er de mest klassiske i Generalen og Steamboat Bill, Jr.
Metro Goldwyn Mayer (MGM), Buster Keaton Productions Inc.