Anmeldelse av The Navigator, amerikansk film fra 1924

Den velstående Rollo Treadway bestemmer seg for å fri til nabojenta, Betsy O'Brien. Han ber tjeneren sin om å bestille en bryllupsreise til Honolulu. Dessverre avviser Betsy tilbudet hans, men han bestemmer seg likevel for å dra av gårde. Men han kommer på feil båt og ender opp på skipet, Navigator. Det skipet har nettopp Betsys rike far solgt til et lite land i krig. Sabotører, tenker å handle raskt for å få skipet ut av drift. Betsys far blir også tatt til fange når han sjekker skipet. Betsy selv, hører også farens rop om hjelp og entrer skipet hun også. Skipet Navigator driver ut i Stillehavet. Og etter hvert møter Rollo og Betsy hverandre, fanget om bord på Navigator. Så får vi se hvordan de to fine folka klarer seg om bord på et skip uten tjenere som serverer dem mat…

Dette er nok en ny milepæl i å se igjennom spillefilmene regissert av min store helt Buster Keaton. Han har lenge vært en av mine store filmidoler og han har influert mange filmskapere, som blant annet Jackie Chan i hans tilnærming til Keatons ville stunts, der han gjør alt selv. I denne filmen skal Buster Keaton ut på havet og temaet for filmen er det maritime miljøet om bord på båten og i, under og rundt vannet. Det byr på masse kule scener med situasjonskomikk. Buster Keaton er god i filmen og gjør mye bra på både skuespill, komikk og stunts. For Buster Keaton leker med filmen som ofte blir til underveis på settet, der mye utspiller seg, og det er Keaton som har ansvar for regien på komikken, så tar Donald Crisp seg av den dramatiske regien.

Etter skuffelsen med filmen ‘Sherlock Jr.’, måtte Buster Keaton og hans team prøve sitt ytterste for å snu skuta. Navigator er filmet på et ekte skip som produksjonen kjøpte og gjorde i stand for filmen. Det tok hele ti uker å spille inn filmen og den ble en stor suksess og ble sett på som en av Keatons beste filmer. Filmen henger bra sammen og føles som en helhetlig og klassisk filmfortelling. Det blir mye spillopper og situasjoner der de to i front ikke er helt komfortable på båten. Og de er gode på å skremme hverandre, særlig siden de to ikke er vant til slike mer kummerlige forhold og er født med sølvskje i munnen.

De kommer ut for kannibaler og da er gode råd dyre. Når de får et hull i skroget på båten må Buster Keaton reparere det med dykkerdrakt. Dette er blant de kuleste scenene i filmen og undervannsscenene er direkte fete tvers igjennom. Det er moro når Keaton blir bitt av en hummer i beinet under vann eller slåss mot sverdfisk og må fekte med en sverdfisk mot en annen. Det kommer også en del overraskelser mot slutten. Dette er med andre ord en ganske gjennomført affære fra A til Å.

Konklusjon
Alt i alt er dette en ganske kul film. Den underholder godt og er bra bygget opp, med tanke på både komikk og dramatiske elementer. Liker hvordan Keatons dumme fremtoning alltid holder filmen flytende og han kommer da i stadig vanskeligheter som han også kommer ut av på en mer merkelig måte enn han kom inn i dem på. Med andre ord har rollefiguren en god porsjon flaks og bare kaver rundt i verden, uten å ha noe plan eller evne til å komme seg ut av det uføret han selv har satt seg i. Og det er dette uføret til hovedpersonen som setter hele premisset for filmen.

Buster Keaton er også en bra stjerne å ha i front. Han er både veldig komisk med sitt steinfjes og komiske hatt og kroppsholdning. I tillegg gjør han en rekke farlige stunts som han gjør i kunstens tjeneste. Liker hvordan filmen utspiller seg, og dette er en film du bør se om du liker klassiske filmer av det litt komiske slaget. Handlingen er også ganske spekket med komikk og annet som gjør dette svært så fornøyelig å se på. Med andre ord er Keaton en vinner med denne filmen og den var minst like fornøyelig i dette gjensynet som den var første gang jeg så den.

Terningkast: 5-

Se om film er på streaming: