Anmeldelse av The Woman King, amerikansk film fra 2022

Jeg skal være helt ærlig og si det som det er med en viss type filmer. Du vet, de filmene hvor vi har gode filmer i som et solid fundament og noen har tenkt at de skal ha en kvinnelig versjon («Ghostbusters» fra 2016 eller «Ocean’s 8» anyone??). Det har vært mildt sagt begredelige greier. Men det betyr ikke at en film hvor man finner kvinner i de fleste store rollene betyr at det er en nedtur. Denne filmen har til og med en kvinnelig regissør og manusforfattere, så her bugner det over av kvinner både foran og bak kamera, uten at det gjør noen ting. For her har de ikke laget en film bare for å lage en film. Her ligger det en sterk historie i bunnen og filmens oppbygging er såpass god og underholdende at det er vanskelig å ikke la seg rive med.

Tidlig på 1800-tallet i Afrika i kongeriket Dahomey sitter kongen trygt på tronen sin, godt bevoktet av sin beryktede hær anført av krigerkvinner. I front for denne hæren er det Naninsca (Viola Davis) som leder an og nå har hun ansvaret for at en ny gruppe med kvinner skal gjennom en rekke prøvelser for å se om de er egnet for å blir med i hæren. Med flere fiender som truer må Dahomeys enestående hær stå frem og beskytte dem alle, selv om de er i kraftig undertall...

Sterke historier er noe jeg elsker å se på film. Har de i tillegg røtter til virkeligheten så er det ofte med på å underbygge effekten av hvor sterke de kan være, og for «The Woman King» er det tilfellet at historien går tilbake omtrent 200 år og forteller en historie hvor maktkamp, ære og råskap sto i front for kongens hær av kvinnelige soldater. Med slik råskap så trenger man selvfølgelig at det er noen beist av noen kvinner som gjør historien og rollefigurene såpass troverdige at det ikke blir en farse. Med veteranen Viola Davis («Widows» og «The Suicide Squad») som den barske lederen levnes jeg liten tvil om at dette er definisjonen på lojal, brutal, nådeløs og barsk. Når hun appåtil har Lashana Lynch (best kjent fra «No Time to Die» og «Captain Marvel») ved sin side så bare oser det råskap. Disse to damene briljerer i en rolle hvor de får vise krefter både fysisk og mentalt, og de blir pillarene som bærer hele filmen oppe når det kommer til de «tunge» løftene.

For å jevne det litt ut har de funnet frem det spennende nye navnet Thuso Mbedu i rollen som en av de nye jentene som kjemper om en plass til å representere de kvinnelige krigerne. Hun stråler samtidig som hun ender opp med å bli limet i historien som binder tråder sammen og som skaper samhold mellom flere parter enn kun krigerne innad. Dessuten blir hun rollefiguren vi følger og blir på en måte våre øyne innenfor krigernes godt skjulte treningsregime. Et godt grep som setter oss nærmere sentrum av begivenhetene og gir samtidig mer forståelse for hvordan det vil være å få innpass i denne spesielle situasjonen som kriger.

På andre siden av kameraet synes jeg det er godt å se at regissør Gina Prince-Bythewood klarer seg godt. Jeg var ingen stor fan av Netflix-filmen «The Old Guard», men jeg synes hun hadde grei kontroll på actionsekvensene i den filmen – noe hun tar med seg videre og nærmest perfeksjonerer i denne filmen. Her er det jevnt over god dynamikk gjennom hele filmen og actionsekvensene er vellaget tvers igjennom. Jeg ser nok ikke bort i fra at hun får lov til å prøve seg med andre lignende filmprosjekter i fremtiden. «The Woman King» er en stødig og god film, som under action og spenning har en historie å fortelle. Det er ikke mesterklasse det oser av denne filmen, men en solid film som står veldig stødig. Terningkast blir en firer – av den sterke sorten, vel og merke.

Se om film er på streaming:

The Old Guard - En av Netflix sine beste filmer

Bienes hemmelige liv - Sterk film med viktige teamer