Anmeldelse av Prey, amerikansk film fra 2022

Vi skal til midten av 1700-tallet og der følger vi den unge kvinnen ved navn Naru. Hun er del av Comanche-stammen og jakter og lever i ett med naturen. Mennesket er det rådende vesenet i naturen, selv om de har sine sterke fiender i Bjørner og lignende. Likevel eskalerer dette over i et helt nytt nivå når en utenomjordisk jeger ankommer planeten med et romskip. Det er et romvesen ulikt alt annet de har sett på jorden. Det har en teknologi som er overlegen menneskets på denne tiden og den er kommet til jorden for å jakte. Etter hvert finner Naru seg i krysskamper mellom andre urfolk, fremmede europeere som tar Comancher til fange og samt en mer erfaren og fryktfull jeger fra verdensrommet som fremstår som den nærmest umulige kriger å bekjempe…

Det hele begynner som et urfolkdrama der vi følger folk fra Comanche-stammen. Etter hvert blir dette mer actionpreget og har får en god del spenning og driv. Det hele er regissert av Dan Trachtenberg, kjent for å ha regissert ‘10 Cloverfield Lane’ i 2016. Han er også helt rett regissør for dette prosjektet. Jeg er i grunnen litt overrasket over at filmen leverer så godt som det den faktisk gjør. Synes dette leverte mye bedre enn forrige Predatorfilm og la dette over i en ny gate med mer å spille på. Med andre ord føler jeg Trachtenberg neila dette på samme måten som i hans Cloverfield-oppfølger. Det er også et kult naturpreget foto i filmen med høy kvalitet som gjør dette fett å se på.

Du får en ny Predatorfilm som har et helt annet fokus enn de foregående filmene. Liker at filmskaperne følger en et folk for lenge siden og deres møte med Predators. Det gjør at man i utgangspunktet kan lage Predatorsfilmer fra alle tider med fokus fra alle verdenshjørner. Det er noe befriende å følge Comanche-folket, som er et litt eksotisk innslag i en Predatorfilm. Det er et opplevd autentisk preg på hvordan Comanche-folket lever på midten av 1700-tallet. Det brukes også etterkommere av Comanche-stammen i filmen, som gjør at filmen føles mer ekte.

Dette minner på en måte om den første Predator-filmen isolert sett, men helt uten testosteronet og med mer fokus på å skildre folket vi følger. Det er også like mye mystikk i denne filmen som i den første Predator-filmen. Selvsagt fungerer dette best for nye seere i filmserien, fordi vi andre har sett dette mye før. Men det er litt kult å få relativt lite skjermtid med Preadtorene, slik at man holder på mystikken mest mulig. Dette følger jo mest ting fra et menneskelig ståsted, men vi får se litt til Predatoren også til tider, på samme måten som i 1987-filmen.

Konklusjon
Jeg elsket den blandingen jeg fikk i Prey. Den var også noe roligere enn jeg hadde sett for meg, men jeg likte hvor filmen tok meg. Synes filmen engasjerte meg stort og ser frem til oppfølgerfilmer i eventuelt andre tider med Predators. Manuset og dramaet i filmen var solid utformet og samtidig blir Predator involvert i historien etter hvert. Det visuelle er også på plass i filmen. Med andre ord gjør filmskaperne veldig mye riktig med Prey. Det gjør at filmen akkurat karrer seg opp på en svak femmer på terningen. Dette er med det lett den nest beste Predatorfilmen i mine øyne og vel verdt å få med seg.

Terningkast: 5-

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Predator - Varierende sci-fi skrekk om velkjent drapsmaskin
- Predators - Ikke så verst sci-fi-action
- Aliens vs. Predator: Requiem - Romvesen har krig på jorden enda en gang
- AVP - Alien Vs. Predator - Actionpreget versusfilm om ikoniske romvesen
- Predator 2 - Okei Predatoroppfølger 'in da hood'
- Predator - Den Usynlige Fiende - Marcho-action med en usynlig fiende fra rommet

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- 10 Cloverfield Lane - Svært spennende og velfungerende thriller sci-fi!