Når en ung mann forsvinner sporløst i en liten dansk bygd, tar søsteren og kameraten hans opp letingen etter ham. På veien avdekker de mørke og skremmende hemmeligheter.
Året er 1999, og som en liten retroserie er det noe deilig behagelig over det å se en historie hvor ikke data, teknologi og mobiler er hovedpersonene, men heller karakterer, plot og historie forøvrig. Ikke for det… mobilen har gjort sitt inntog, også her, i lille Nordby.
Serieskaper Kasper Møller Rask har, sammen med medforfatter Josephine Leopold, flere fine tidsskildringer, inkludert et musikkspor, som tar ihvertfall undertegnede med tilbake til nettopp 1999. Historien om tettstedet med det noe rare og norskklingende lokale kallenavnet Nordland, er en riktig så mørk historie og affære, på flere vis.
Enklest er det å beskrive serien som en mer eller mindre klassisk bekmørk, sosialrealistisk skandinavisk krim-noir, ispedd en bittelitt overnaturlig stemning. Her er karakterene kalde, bleike, og lirer ikke av seg et eneste smil i løpet av disse forholdsvis korte 8 episodene. Det er godt gjort! Følgende er det litt vanskelig å både engasjeres og like disse menneskene, ja selv ungdommene i sentrum. Etter en stund forstår man dog mer av hvorfor de ikke har så god grunn til å gå rundt og glise, og følgende faller empatien og medfølelsene mer på plass etter hvert.
Lukas er sønn av den lokale politimannen Christian, en far og sønn som sørger etter moren og konas nylige bortgang. De er ikke så flinke på å snakke sammen, og følgende er hverdagen for det meste preget av stillhet og en klassisk far-sønn-stillhet. Minst like dystert er det også hjemme hos Emma, hvis bror plutselig forsvinner. Dermed er det to unge menn som er borte på kort tid. Den første var Oskar, som det henger savnet-plakater av rundt hele byen. Hva skjer i Nordby, også kalt Nordland?!
Som krim og plot legger serien seg på en dyster og småcreepy stemning fra første stund. Enkelte herlig stemningsfulle scener skaper rammer for mystikk og spørsmål rundt hva i alle dager som skjer på dette stedet. Det er heller ikke til å unngå å dra inn sammenlikninger med en kultserie som Twin Peaks her, for bilder av både skumle trær, skogholt, en mørk øde hytte, smårare karakterer og flere mystiske markører, bringer tankene klart i de baner.
Parallelt er det som nevnt litt vanskelig å like karakterene noe voldsomt. De er kalde, har treige dialoger og viser lite engasjement, litt i klassisk kjølig nordisk stil og ånd, egentlig.
Samtidig kan man også like at eksempelvis Lukas og Emma i sentrum ikke er de klassiske utadvendte og ruvende hovedkarakterene, men altså langt mer lavmælte og introverte.
Da er det litt vanskeligere å like politifar Christian, hvis hans dvaske holdning til forsvinningssakene, hans daffe pågangsmot og udugelighet som politi ikke akkurat sjarmerer stort.
Serien får en herlig forløsning til slutt, hvor plottet får en troverdig, dog mørk og fæl forklaring som dessverre gjør den mer aktuell og virkelighetsnær i all sin grellhet. Nordland’99 anbefales som en litt annerledes skandinavisk krim-noir for dem som liker det mørke, dystre og snikende spennende. Og ikke minst - gjensynet med VHS-sjappa, walkman, mursteinsmobil á la Motorola, og gamle datamaskiner, er i seg selv med på å skape den ambivalente stemningen her.
(Nordland’99 består av 8 episoder av +-25 minutter, og kan strømmes på NRKs nett-tv)