Anmeldelse av M3gan, amerikansk film fra 2023

Robotingeniøren Gemma arbeider ved et stort selskap som utvikler leketøy. Som et sideprosjekt har hun i all hemmelighet utviklet M3gan, en stor, virkelighetsnær dukke med kunstig intelligens som hun prøver ut på sin niese, Cady. Det som opprinnelig var ment som en dukke som skulle være eierens venn og trofaste lekekamerat, ender opp med fullstendig kaos, og et uhyggelig scenario. M3gan tar nemlig sin rolle som nytt familiemedlem litt vel alvorlig! 

Regissør Gerard Johnstone står bak blant annet den småmorsomme skrekkomedien Housebound fra 2014, men er ellers et ukjent navn. Da er nok manusforfatter og produsent James Wan langt mer kjent. Wan er mannen som startet og står bak skrekksuksesser som både Saw (2004), Insidious (2010) og The Conjuring (2013). 

Hovedrolleinnehaver Allison Williams kjenner kanskje mange igjen fra genistreken Get Out (2017). Den gang spilte hun en rimelig kald, og litt mystisk dame, hvis intensjoner overfor kjæresten kanskje ikke var de aller beste og hjertegode.

Også i M3gan er hun skrevet liknende. Gemma er nemlig singel, svært opptatt av jobben sin, meget pertentlig og ordentlig, og virker ikke allverdens emosjonelt tilstede da hun tar på seg ansvaret for sin niese, Cady. Sistnevnte har nemlig nettopp mistet sine foreldre i en bilulykke, og Gemma, uerfaren med barn som hun er, har i starten problemer med å underholde og komme innpå niesen sin.  

Som en del av løsningen på disse utfordringene, forsøker hun å prakke på Cady denne M3gan, den svært så intelligente og stadig mer lærevillige robotdukken. Denne er prototypen for en leke som snart skal lanseres for resten av verden, og Cadys interaksjoner med M3gan blir slik også verdifull erfaring og observasjoner for Gemma rundt roboten hun har utformet. Sakte men sikker begynner dog M3gan å bli mer og mer selvstendig. Hva er det som skjer?

Skrekkfilmgenrens tilnærming til teknologi og hva som kan gå galt i nærmest alle former og tilfeller, er verken ny eller oppsiktsvekkende. Derimot burde det i våre dager virkelig snart begynne å bli mer og mer av slike filmer. Vi omgir oss stadig mer av teknologi, og den blir også mer og mer smart, ironisk nok til stor irritasjon og frustrasjon for stadig fler av oss. Når kunstig intelligens eventuelt også tar over selve sjefsavgjørelsene vi mennesker har hatt makten over, ja da snakker vi virkelig alvor.  

M3gan er en film hvor det lyser overtydelig at produksjonsstudioet og produsenter har fulgt nøye med. Ikke skal den være for voldsom. Ikke skal barn behandles for voldsomt. Og gud forby blod, svette og tårer. Den er med andre ord (forsåvidt som forventet) temmelig mild på det meste. Med unntak av et par deilig saftige scener, som kommer rimelig seint, går det mye i evinnelige dialoger, mistenkelige dukkeblikk, og ja... you name it. 

M3gan kan minne mye om liknende filmer som The Boy-filmene, Annabelle-serien, med fler. Ikke minst er det umulig ikke å komme innpå dukkejævel nummer én - nemlig Chucky. Han og M3gan kunne virkelig blitt et både smart og grusomt par! Serien Chucky (2021) var til sammenlikning en både råere, langt mer morsom, fargerik og deilig frekkas av en serie, og man skulle ønsket M3gan også var litt mer slik.

Filmen er derimot en historie som er treig, tar seg litt for lang tid, og som aldri blir stort bedre enn en smått campy liten lek, men uten å gnistre i effekt noen steder egentlig. De tre kvinnene i front, altså Gemma, Cady og M3gan, er alle tre rimelig kalde, kjølige og sta jenter, noe som tilfører en overhengende kjølighet over hele filmen. Det blir vanskelig å bry seg så mye om dem, til tross for sørgelig bakgrunn med bilulykke, traumer og dramatiske ting som skjer. Unge Violet McGraw, kjent fra The Haunting of Hill House (2018), er finfin i skuespill og enkelte glimrende spilte scener som Cady, mens nevnte Willaims sin kjølighet også passer hennes karakter ypperlig. Men noe voldsomt interessante, er de ikke.

Tematisk pirkes det borti mange interessante tråder, som barns omgang og tidsbruk på diverse pads, og den eventuelle avhengigheten dette skaper i barn. Samtidig stilles det lite til ingen spørsmålstegn ved M3gans etisk-moralske problemer, noe som tross alt skriker etter å bli tatt opp i en historie som dette.  

I klassisk overflatisk Hollywood-stil, blir det stort sett med små og enkle observasjoner rundt slike ting, hvor de virkelig smarte dypdykkene, ironien, humoren og de satiremessige stikkene stort sett mangler. Dette kunne ha løftet M3gan opp til en genial godbit! Helt der er den altså ikke. Den har forøvrig lite nerve, og blir sjeldent særlig skummel. Og den faller mellom to stoler, mye fordi den skal tilfredsstille “alle” ved ikke å være verken for skummel, voldsom eller blodig. Fjortiser og uerfarne vil derimot sikkert få mer utav dette teknologiske marerittet som M3gan representerer. Vi andre bruker nok mest tiden på å fundere på hvordan vi best kunne fått tatt kverken på den der irriterende møkkadukka.

(Foto/Copyright: Universal Studios)