Anmeldelse av Guillermo del Toro's Pinocchio, amerikansk film fra 2022

Vi skal til Italia rundt verdenskrigens dager. Der møter vi den eldre treskjæreren Gepetto. Han lever i lykke og harmoni med hans elskede sønn Carlo. Men så skjer det som ikke skal skje, når Carlo dør i en ulykke. Det gjør at Gepetto går inn i en dyp depresjon og tar tapet av sønnen svært tungt. Men nye uventede ting skjer da han skaper en tredukke under en fuktig natt.

Dagen etter våkner Gepetto opp til at dukken har kommet til liv ved hjelp fra en ånd. Men Pinocchio, som dukken heter, roter det litt til for seg selv, da Grev Volpe ser sitt snitt til å utnytte potensialet til Pinocchio for å tjene gode penger. Noe som gjør at Pinocchio kommer bort fra sin stakkars far, og det hele blir observert av den vesle gresshoppen Sebastian Cricket…

Disney kom nettopp med ny live action-film av Pinocchio og der tenker du kanskje at det kan bli litt mye mer enda en Pinocchio-film, men heldigvis skiller dette seg en del ut i mengden og det gjør dette til en av de beste og mest minneverdige versjonene av Pinocchio jeg har sett og et ‘must’ for alle animasjonsfans, eller alle som verdsetter god kunstnerisk kvalitetsfilm.

Det er også et pluss at regien er ved superregissøren Guillermo del Toro. Han har laget mye minneverdig som ‘Pans labyrint’ og ‘The Shape of Water’. Jeg elsker hans visuelle stil i hans filmer og denne filmen er også noe som skiller seg ut i mengden. Føler ‘Guillermo del Toro's Pinocchio’ også har en del særtrekk av det visuelle til del Toro i seg.

Jeg er fan av ‘stop motion’-animasjon med filmer som ‘Flåklypa Grand Prix’ og ‘The Nightmare Before Christmas’ som store favoritter. Og dette er også en film som presterer på skyhøyt nivå. Det er en møysommelig prosess å lage ‘stop motion’ og det tok 15 år å lage filmen. Det gjør nok dette til litt av et prestisjeprosjekt der del Toro ikke har gått på kompromiss med noe rundt filmen.

Det visuelle er på plass i Guillermo del Toro's Pinocchio og filmen ser virkelig kul ut med en mengde små detaljer som gjør at man ikke mangler noe i filmen. Scenene er virkelig perfeksjonert og dette ser ut som en dukkedrømmesterverk. Alle dukkene er fulle av liv og sjarme. Animasjonen er vill i enkelte scener når det foregår svært mye samtidig i scenen, som er tilfelle der den ene rollefiguren går gjennom der alle øver på sirkuset på sine numre.

Dette er Guillermo del Toros ultimate versjon av Pinocchio-eventyret. Han har gjort dette til sitt eget og har mange nye elementer inn i filmen. Alle har vel sett den klassiske historien om Pinocchio på film i en eller annen form, men dette avviker litt fra standardhistorien og del Toro har gjort sin egen vri på mange ting i historien.

Det er flere gode tvister i filmen og særlig elementet med at dødens engel har en stor rolle i handlingen. Dette skaper stor variasjon for hva handlingen kan by på. Historien inneholder også andre elementer av følelsesmessig aspekt. Liker også at filmen blander inn krigshistorie med Mussolinis Italia som bakteppe for handlingen. Det gjør at dette får mer å spille på.

Dette handler om dype følelsesmessige ting som savn og sorg etter død av en sønn. Samtidig får vi se hvordan Pinocchio blir et substitutt for den døde sønnen og han føler med det at han aldri er bra nok. Dette naive aspektet med Pinocchio er noe som rører meg når jeg ser filmen. Det at han prøver alt han kan å gjøre det rette med å være seg selv for å få faren til å elske ham, men ender opp med å bli både lurt og misforstått.

Konklusjon
Alt i alt så føler jeg dette har alt man ser etter i en ‘Stop Motion’-film. Dette har bøtter av både sjarmfulle karakterer og det gjennomførte detaljnivået på dukker og bakgrunner som gjør dette til noe helt eget. Filmen både rørte og engasjerte meg og del Toro viser at han også kan lage noe så vanskelig som å skape en detaljanimert bilde for bilde film. Liker også at jeg tror på dukkenes tilstedeværelse fordi de ser ut som de har levd et liv og ikke har helt nye klær og rekvisitter.

Jeg koste meg skikkelig med filmen og mener at den er meget imponerende laget i alle ledd. Regien er perfekt og scenene noe for seg selv i denne flotte og visuelt vakre animasjonsfilmen. Det var også lett å leve seg inn i filmen som er den mest imponerende Pinocchio-versjonen jeg har sett. Før var min favoritt Disneys Pinocchio fra 1940, men nå har del Toro fått meg til å skifte mening om hvem som troner på toppen og barndomsfavoritten taper nok ved et hårstrå for del Toro.

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Pinocchio - Pinocchio mangler en del av magien som tegnefilmen hadde
- Pinocchio - Nydelig voksent eventyr om tregutten Pinocchio
- Pinocchio - Magisk om naiv tredukke med stort hjerte

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Nightmare Alley - Lekker og langdryg psykologitime.
- The Shape of Water - Varierende om merksnodig fantasyromanse
- Crimson Peak - Styggvakker spøkelseshistorie
- Pacific Rim - Guillermo del Toro slår på stortromma
- Hellboy II: The Golden Army - Langdryg overeksponering med for mye armer og bein
- Pans Labyrint - "Pans labyrint"
- Hellboy - Severdig mørk superheltaction
- Blade 2 - Blade er tilbake i en mørkere og mer actionpakket men billigere vampyraffære
- Devil's Backbone - Blanding mellom skrekkfilm og thriller
- Mimic - Monsterfilm om store insekter
- Cronos - Del Toro med Vampyraktig film