Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi en bedre brukeropplevelse. Se link over for hva informasjonskapsler brukes til.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Whitney Houston: I Wanna Dance with Somebody, amerikansk film fra 2022

Biografi, Drama, Musikk Spilletid: 146 minutter Aldersgrense: 9 år

Omtalespalte: Kinofilm

Les flere kino-omtaler med mer.
Underspalter:
- Dramafilm - Les flere.
- Musikk og konsertfilmer - Les flere.

Balansert og solid om sanglegenden.

[Skrevet av: Tore André Øyås, Dato: 23.12.2022]

En ung Whitney Elizabeth Houston skriver under sin første kontrakt med bransjeerfarne Clive Davis og Arista i 1983. Fra og med da starter karrieren til hun som i ettertid ble døpt til "Stemmen”. Fra sin oppvekst som korjente i New Jersey i en musikalsk og sterkt troende familie, til hennes sørgelige endelikt i 2012, følger vi Houston igjennom årene som en av de mest solgte og prisbelønnede artistene i historien. 

Annonse:

I rekken av nylige biografier av kjente artister, er turen nå kommet til Houston som med sin stemme og karriere på mange måter er som selve kronhistorien over hva gudegitt stemmeprakt og talent, og så rikdom og forfall, angår. 

Regissør er Kasi Lemmons som blant annet er kjent som skuespiller fra Candyman (1992) og Nattsvermeren (1991), men også for sin Oscar-nominerte film Harriet (2019). Filmen om Whitney Houston er en historisk interessant biografi både som et sterkt og musikalsk historisk avtrykk, og som skildring av oppvekst, legning og tidsånd, misbruk og destruktive relasjoner. 

 

FRA KIRKEJENTE TIL STJERNE

Men også gode relasjoner. Hennes forhold til mentor og sjef i Clive Davis fremstilles som et vennskapelig og inderlig godt et. I rollen som Davis står Stanley Tucci. Han gjør, nærmest som vanlig, en stødig fremtoning og forholdet mellom ham og Whitney er som en solid påle som føles viktig for henne igjennom hele karrieren, noe det nok også var.

I hovedrollen selv står Naomi Ackie, blant annet sett i Star Wars: The Rise of Skywalker (2019), Lady Macbeth (2016), og serien The End of the F***ing World. Hun er ikke voldsomt lik Houston utseendemessig, men samtidig hadde Houston heller ikke like mange markører og kjennetrekk som eksempelvis Elton John og Freddie Mercury, bare for å sammenlikne med to av de nyeste stjerneportrettene de siste årene. 

Når dét er sagt… Houston hadde selvsagt også mange kjente hårfrisyrer, klær og musikkvideoer, noe som er godt bakt inn i filmen. Historien følger stort sett en kronologisk og tidsmessig reise fra ung voksen til hennes siste dag på jorden. Filmen har en god blanding og variasjon mellom private og personlige hendelser, mennesker og relasjoner, og de større, stjernespekkede liveopptredenene.

Vil får blant annet bli med på både musikkvideoinnspilling, tv-opptredener, syngingen av nasjonalsangen under Super Bowl i 1991, filminnspilling, og flere større konsertopptredener som var toneangivende og store i karrieren hennes. 

 

VARIERT OG FYLDIG

Variasjonen er med andre ord godt til stede, selv om mengden scener mellom nære og kjære tilfører filmen et preg av tv-film, noe som ikke er negativt ment, men egentlig gjør skildringen mer dagligdags enn man kanskje hadde sett for seg. Helt sentrale sider i livet hennes, som oppvekst, tro, religion, foreldrenes sterke og bestemte hånd, hennes seksualitet og legning - alt er med på å gi portrettet en fylde som gjør filmen veldig godt.

Det tidlige og sterke forholdet til Robyn Crawford var noe som hele tiden fulgte henne, og som særlig ble problematisk da karrieren føk i taket, samt ytterligere da Bobby Brown kom inn i bildet. Whitney elsket åpenbart begge to, noe som tidvis skar seg voldsomt for dette trekløveret.  

En annen ting som føles bra at det er viet tid til, er hvordan bransjen, og delvis familien, nærmest forsøkte å gjøre henne “hvit”. Igjennom klassisk popmusikk, klær, mote, og andre stjernefaktorer, ble hun trukket mer og mer bort i fra sin afroamerikanske opprinnelse. Dette fikk hun mye kritikk for opp igjennom årene, også av sine egne og fra eget miljø.  

 

STEMMEN I FRONT

Rent filmteknisk ser filmen veldig bra ut, inkludert flere store konsertopptredener. Det mest interessant her må likevel selvsagt sies å være selve syngingen. Det kommer ganske fort klart frem at man stort sett har brukt Houstons egen stemme her. På den ene siden føles dette litt “kjipt” fordi man skulle likt å se Naomi Ackie selv synge, noe hun da også gjør, spesielt i starten av historien, men trolig da kun i de rolige og “lette” partiene i starten av sangene.

Når Whitney Houston derimot virkelig drar på, noe hun jo var kjent for å gjøre, ja så merker man klart at det er orginalen man hører. Sammenklippingen av stemmene er dog glitrende gjort, noe som forøvrig også ble gjort med stemmene til Freddie Mercury og Rami Malek i Bohemian Rhapsody (2018). 

For altså… én ting er å skulle spille Houston. En annen er å skulle synge henne. Det siste er så godt som umulig, av åpenbare grunner. Løsningen med å hovedsakelig la “Stemmen” selv få ljome ut av høytaleranlegget, blir slik både takknemlig og viktig. Da får man oppleve Houston igjennom Ackies portrettering, og med originalstemmen intakt, noe som absolutt er den beste løsningen. I Wanna Dance with Somebody lider dog litt under genrens nødvendige hopping i tid og rom, hvor den narrative fremgangen nærmest er dømt til å føles litt oppstykket og kunstig enkel her og der. Likevel dekker historien altså mange gode og viktige sider, inkludert sentrale og uforglemmelige opptredener. 

Best er filmen mot slutten, da den lar Houston få skinne noen siste minutter fra en av hennes kanskje beste konsertopptredener. Det er slik man selvsagt vil huske henne, og ikke som en tragedie som endte sine dager i et badekar. Den aller siste sangen som brukes er dog vår egen Kygos remix av Houstons uutgitte cover fra 1990, Higher Love, en utgivelse som ga henne en stor hit posthumt. Da kom virkelig frysningene hos undertegnede. I Wanna Dance with Somebody gjør rett og slett det meste riktig, og blir derfor tilfredsstillende, men heller ikke så overraskende.

(Foto/Copyright: SF Studios / Sony Pictures)


Se om film er på streaming:

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3 av 6 - 16 stemmer)

Kritikker i media

  • Whitney Houston: I Wanna Dance with Somebody
  • Filmfront
  • Filmmagasinet Ekko
  • Empire Magazine
  • Commonsensemedia.org
  • Verdens Gang
  • Aftenbladet.no
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Jyllands-Posten
  • IGN.com
  • Berlingske.dk
  • Politiken (Danmark)
  • Soundvenue.com
  • RogerEbert.com

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2023 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.

   Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES