Etter en sprengning på Dovre våkner noe til liv inne i fjellet og slippes ut i fjellheimen. Vi følger paleontologen Nora som blir tilkalt for å bistå regjeringen i Norge for å finne ut av hva som foregår. Det kommer mange teorier om hva som foregår og etter hvert som tiden går blir det mer og mer klart at Norge står overfor litt av en krise om denne skapningen ikke stoppes før den når storbyen…
Troll er en monsterkatastrofefilm av Roar Uthaug. Det er sammen mann som gav oss både Fritt Vilt og Bølgen, og med denne filmen gir han oss en norsk blockbuster i god Hollywood-ånd, laget med sterk influens fra Roland Emmerichs store filmarv med store titler som Independence Day, Godzilla, The Day After Tomorrow og 2012. Det som er så kult med Uthaugs Troll er at filmen er skapt med et 90-tallstempo og innehar de samme klisjeene som filmer hadde på 90-tallet i måten å lage film på, men alt er gjort med alt det suksessfulle fra dagens effekter. Elsker hvordan filmen er skrudd sammen, og dette er en film som jeg hadde digget i min ungdom, og som jeg har et stort hjerte for reint underholdningsmessig.
Oppbygningen i filmen er utrolig kul. Filmen begynner oppe i den norske fjellheimen. Fotoet er veldig vakkert og naturen barsk og rå. Det er en rolig oppbygning i filmen og du går aldri lei av slik filmen bølger seg fremover. Dette er en real popcornfilm som virkelig klarer å bygge opp rundt monsteret. Det er også noe følelser innblandet i filmen. Det virker noe rart med troll som monster og katastrofe, derfor er det bra at filmen er gjort med en del humor, slik at dette ikke bare blir helt teit, men faktisk utrolig gøy.
Du får en blandingen av litt Bølgen, litt Cloverfield, litt Godzilla, litt Trolljegeren, men likevel er dette bra gjennomført og føles godt landet med en helhetlig kul sammensetning, skapt for å virkelig underholde. Det er mye humor bakt inn i filmen og jeg ler en god del av de fengende, men likevel ganske så unaturlige, replikkene. Noen av rollefigurene er også så sta og egen med den typiske ‘hva sa jeg’-personen i sentrum. Filmen har mange kule scener og mange av dem inkluderer trollet. Den første scenen når vi virkelig ser trollet er veldig kul og setter premisset for det vi skal få. De tidlige scenene med trollet er filmet på mobilkameraer i litt Cloverfieldstil og vibber.
Mytologien bygger på det norske trollet som vi har fra eventyrene våre. Trollet har alle de typiske trekkene til de norske trollene. Det er stort som fjell, lukter kristenmanns blod og de må søke til eventyrene for å finne svaret for hvordan de kan stoppe det. Det føles litt rart å få alle de typiske trekkene på trollet vi møter, men samtidig er det kult nok til å ha med i en film og det føles kanskje mest rart siden det er skapt i form av en norsk film og ikke en Hollywood-blockbuster. Filmen er dog utrolig underholdende gjennomført og føles vellykket skrudd sammen.
Konklusjon
Filmen er meget pent utført med tanke på både foto og i harmoni med effekter. Alt er meget bra gjennomført i filmen, selv om manuset ikke er det aller beste og dialogen kan føles kunstig i humorens tjeneste, men det gjør ikke noe fordi filmen er så gjennomsyret underholdende og noe etter Roland Emmerichs virkelig hadde ønsket han hadde laget selv. Dette er bare deilig underholdning om norske troll og er laget på en befriende Hollywoodsk og ‘tullete’ underholdende måte.
Troll har et bra driv og er nesten så bra den kan være sammenlignes med de andre store blockbusterkatastrofefilmene som jeg var glad i før i de gyllne kinotider. Om du savner de eldre katastrofefilmene, så er dette vel verdt å prøve seg på. Filmen er god på å utnytte konseptet og ser spenstig ut med både humor og med fin oppbygning, men likevel er dette ikke laget for finkulturen, men heller mer en folkelig Troll-film forankret i den norske folkesjelen.