Anmeldelse av Violent Night, amerikansk film fra 2022

Når en gjeng kriminelle bryter seg inn i et herskapshus på selveste julaften, blir de overrasket av noe de ikke hadde regnet med. Julenissen kommer nemlig igjennom pipa, og han er ikke glad for å bli forstyrret på årets travleste dag…!

Norske Tommy Wirkola har fått med seg internasjonale navn på denne bekmørke beretningen om julenissen som må hamle opp med noe ganske uventet på selveste julaften. 

Rollen som nissefar selv spilles av Stranger Things-stjernen David Harbour, en rolle som passer hans pondus og fremtoning svært så godt. Frem blant skurkene trer også John Leguizamo (Moulin Rouge!, Romeo & Juliet), og flere halvkjente fjes er også med på dette tidvis heftige juletullballet.

Det er en umiskjennelig Wirkola-stil over Violent Night. Her er enkle, stereotypiske karakterer, gjerne med lite mellom ørene. Voldsinnslagene sitter løst, og frekke tunger med skittkasting likeså. Og sant nok… det er noe befriende deilig over noe av manuset, typisk hvor både barn, kvinner og egentlig alt som kan krype og gå får gjennomgå både verbalt, som fysisk og blodig.

Det er heller ikke vanskelig å se at Wirkola har en forkjærlighet til en fordums type amerikansk film igjennom dette som er en soleklar hyllest til titler som Alene Hjemme, Die Hard, og haugevis med liknende amerikanske actionkomedier, anno 80-tallet. Her er veldig mange genregrep og markører, som erketypisk amerikansk kulturell ekstravagansa-jul, våpenbruk i fleng, en rikmannsherregård, og et narrativ som ofte ikke henger på greip i det hele tatt. 

Nødløsninger og beleiligheter florerer, enten det gjelder ulogikk innen handlingsmønstre, urealistiske menneskelige reaksjoner, og så videre. Men pytt, pytt, det er vel ikke slikt som skal telle mye i en slik type film, eller? Vel, enkelte vil hevde at forbedringer rundt slike sider i en film i det minste kan gjøre den bedre. Det er bare dét.

Da er Wirkola bedre til å fleske til med saftigheter innimellom, som når Julefar slenger slegga veggimellom og klikker i vinkel. Eller som når filmen bruker CGI og effekter som ser ganske så bra ut, rent visuelt. Det er også gledelig å høre at et svært godt og originalt orkestralt musikkspor er spilt inn for anledningen, noe som absolutt hever kvaliteten på produksjonen. 

Violent Night er med andre ord akkurat hva du tror du skal få, både som en Wirkola-film og som en genrefilm, muligens bare hakket mer voldelig og frekk i kjeften. Dette er ikke noe god film i betydningen klassiker eller nyskapende. For selv om man trekker inn genreklisjéer og pøser på med juleeffekter, er det selvsagt ikke nødvendigvis ensbetydende med verken knallbra eller som noe voldsomt underholdende. Fans av retroamerikanske actionkomedier vil sikkert kose seg kongelig med dette rølpet, mens vi andre klarer kanskje også å småhumre litt innimellom. Det kan nemlig være riktig så deilig å eksempelvis se snørrunger og fjortiser bli skjelt ut og klaska til på film, om det gjøres riktig. 

(Foto/Copyright: Universal Studios)

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- I onde dager - Wirkola hopper etter Tarantino!
- Kurt Josef Wagle og mordmysteriet på Hurtigruta - Ørlite mer morsomt enn førsterunden
- What Happened to Monday - Wirkolas familiesaga om de syv søstre
- Død snø 2 - Villere og sykere oppfølger som overøser seg selv til det verre
- Hansel and Gretel: Witch Hunters - Leken og rotete grøt fra Wirkola
- Kurt Josef Wagle og Legenden om Fjordheksa - Skivebom!
- Død Snø - Annerledes zombiefilm med sjarm
- Kill Buljo - The Movie - Får deg til å le innimellom