Den 17 år gamle Thale har nettopp flyttet til den lille byen Nybo sammen med familien sin. Moren jobber i det lokale politiet, og når det en dag plutselig skjer forferdelige ting med noen lokale ungdommer, må hun forsøke å nøste opp i et mysterium som omhandler både mystikk, drap, og ulv! Datteren Thale er nøkkelvitne i saken, og litt etter litt begynner hun å se både syner og oppføre seg merkelig.
Det er ikke hver dag varulvfilmer blir laget her til lands, så slikt er i utgangspunktet hjertelig velkomment. I regi av Stig Svendsen (King’s Bay og Elevator), blir vi med på en riktig så kjøttfull ferd igjennom bygda Nybo.
Vikingulven pensler innpå de fleste vanlige genremarkørene og varulv-tematikken i stil og grep. Den narrative utfoldelsen tar dog tid, og et forholdsvis sakte tempo gjør at det går lang tid før ting virkelig begynner å skje. Kanskje er også dette noe av problemet rundt hvorfor Vikingulven oppleves som noe tam, treig og flat. Når vi her til lands først skal gjøre genrefilm, ja så er det jo til i et helt annet både budsjett og skala. At godsakene kommer først etter en stund, mye fordi det ofte er slikt som koster, er derfor ikke så rart å forstå.
Når dette er sagt, så er CGI og effekter noe av filmens beste sider. Selve vikingulven ser riktig så bra ut, og den overforbrukes forsåvidt heller ikke, noe som jo er bra.
Noe som derimot skurrer litt, er aldersgrensen på 15 år. Ikke at den er berettiget, for filmen er ganske blodig og tidvis grotesk. Det slår en imidlertid som snodig at man ikke heller har tonet dette litt ned for slik å heller få også 13- og 14-åringer inn i kinosalen, uten voksne.
Vikingulven er nemlig forøvrig temmelig mild, enkel og har noe veldig ungdomspreg over seg. Det er eksempelvis få voksne som kommer til å bli verken imponert eller skremt av filmen, så hvorfor den altså har lagt seg på 15-årsgrensen, oppleves som litt rart.
Rammene, handlingen og den filmatiske stilen til Svendsen og co. er videre også så enkel og hverdagslig vanlig, at det er lite mystikk eller magi som oppstår underveis. Man tar seg lite tid til å bygge opp mye miljø, spenning eller mystikk her, og resultatet er en følelse av en light-versjon av en større, bedre og mer fengende genrefilm man har sett før.
Vikingulven er rett og slett veldig streit. Den overrasker sjeldent, verken tematisk eller regimessig i stil og form. Det er også et par uheldige castinger her, som komiker Vidar Magnussen i en seriøs pappa-rolle, og en usedvanlig ung ulveekspert og universitetslærer som mest ser ut som han er 17 år gammel.
At selveste the hound of the Baskerville plutselig angriper den lille bygda Nybo kunne vært så veldig mye mer fengende, og spennende. Den føles veldig trygg, enkel og greit gjennomført, og er som nevnt positivt saftig av seg, det skal den ha. Som førstegangs- og introduksjonsfilm for yngre ungdom til varulvfilmer, kan dette alltids funke langt på vei. Er du derimot over 18 år, er det lite som vil skremme deg her.
(Foto/Copyright: SF Studios)