Anmeldelse av Helt Super, norsk film fra 2022

Hedvig bor med sin superhelt-pappa i en liten kystlandsby da det plutselig oppstår problemer. Hedvig har nemlig krympet superheltdrakta til pappaen! Hedvig, som egentlig er den kommende arvtakeren til drakta og heltestatusen, må plutselig hoppe i drakta og være byens superhelt. Men Hedvig får det ikke helt til. Hun er ikke klar, og muligens har hun heller ikke egenskapene til en superhelt. Hva skal hun gjøre?!

Skandinavias superanimatører i Qvisten Animasjon har, igjen med Rasmus Sivertsen på regi, laget et fargesprakende og gøyalt eventyr for både store og små. 

For det er gledelig som voksen publikummer å fastslå at man også har skrevet inn replikker og nikk til kulturelle referanser som nærmest kun vi voksne tar. Dette går selvsagt ikke på bekostning av barna, men blir mer som et ekstra lag av kvalitet over hele produksjonen. Herlig!  

Helt Super kan rett og slett minne litt om den også helt supre Knutsen & Ludvigsen 2 - Det store dyret (2020), en film som dog var hakket sprekere, heftigere og ikke minst turte litt mer innen karakterer, manus og surrealistisk galskap. Helt Super legger seg da heller mer på den safe linja, uten at dette blir noe negativt av en grunn. 

Historien om Hedvig spinner altså rundt en klassisk og velkjent animasjonstematikk - en superhelt og dennes virke og skjebne. Vi kommer her selvsagt heller ikke utenom at historien om Hedvig og faren er veldig lik den om familien i De Utrolige-filmene til Disney/Pixar. De norske heltene føles slik derfor ikke helt nyskapende og særegne, tross alt. 

Filmen hopper også litt vel belielig og hakkete fremover, med små innslag av det som oppleves som sløve og enkle løsninger. Nå skal selvsagt ikke realisme stå høyest innen en slik film, men man reagerer både her og der på småting underveis.

Som hvorfor bussjåføren holder på med mobilen mens hun kjører. Er slikt nødvendig å vise i en barnefilm, liksom? Eller hvorfor noen karakterer heiser faren opp på et fjellplatå, uten at det er strengt nødvendig, da han heller kunne brukt veien rundt. Slike småting føles liksom bare litt rart, og unødvendig. 

En kan også hevde at det barnlige og ungdommelige språket som brukes har noe litt gammeldags voksent krampeaktig over seg. Som om man har forsøkt å være hip og kul, men hvor det føles litt utdatert og noen år for sent, på enkelte måter. 

Helt Super skal dog ha et stort pluss for å implementere og bake inn gaming slik den gjør. Det er nemlig i stor grad Hedvigs evner innen dataspilling som til slutt redder dagen, og slik favner historien også gamere på en positiv måte. Øvrig etikk og moral er veldig klassisk hjertegod og sunn her, noe som selvsagt aldri blir feil i en barnefilm. Jaget etter perfeksjon, heltestatus, forventningspress og liknende, er absolutt på sin plass å ta et oppgjør med i en slik film. Noen riktig så herlige bi-karakterer glitrer også til underveis og krydrer helheten. Helt Super er derfor en nokså super film, for både store og små!

(Foto/Copyright: Qvisten Animation/Nordisk Film Distribusjon)

Folk og røvere i Kardemomme by - Fargerik og spekket kulturell formidling!

Kaptein Sabeltann og Den Magiske Diamant - Underholdende film om kongen på havet

Månelyst i Flåklypa - Sjarmerer fremdeles, selv på månen!

Dyrene i Hakkebakkeskogen - Sjarmbombe av en tidløs klassiker!

Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin - Fargesterk, vittig og småfrekk moro!

Solan og Ludvig - Herfra til Flåklypa - Herlig hyllest og videreutvikling av Flåklypa!

Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa - Helstøpt og vellykket gjensyn med Flåklypa

Pelle politibil på sporet - Snill, god og trygg for barna

Pelle Politibil går i vannet - Sjarmfult animert politibileventyr

Kurt blir grusom - Kurt er artig

Kaptein Sabeltann - En helaftens norsk sjørøvertegnefilm med Kaptein Sabeltann