Etter at vi fikk se rollefiguren The Scorpion King dukke opp i «The Mummy Returns» i 2001 var det så mye interesse rundt hvor denne karen kom fra, så det ble laget en helt egen film om legenden bak ham. Man kunne tro at det var avskrekkende med en rollefigur laget i legandarisk dårlig CGI, men dengang ei. Actionstjernen som vi i dag kjenner som Dwayne Johnson fikk altså en film til å vise muskler hvor CGI-skorpionen var lagt til side. Det fungerte vel ikke utmerket, men viste seg å bli en film avlet frem hele 4 (!) oppfølgere med mildt sagt lav kvalitet. Nå er den første filmen tilgjengelig på 4K UHD og ser faktisk ganske så ålreit ut.
Landet til Mathayus (Dwayne Johnson) er i krig og trenger en helt som kan stå imot en ond armé som har folket hans under sin makt. Fra ørkenen står Mathayus frem som den helten landet trenger og han klekker ut en plan for å kunne ende regimet som ødelegger landet hans. Ved å kidnappe en kvinne med magiske evner som fienden flittig bruker i sine planer kan han ta kampen til sin egen slagmark, hvor Mathayus er kongen: i ørkenen.
Jeg likte godt de to første Mumien-filmene med Brendan Fraser og Rachel Weisz i hovedrollen, men følte meg mettet etter de to første eventyrene. At vi etter hvert fikk se en figur fra disse filmene få sin egen spin-off film virket egentlig unødvendig, men jeg var også her rask på pletten for å sjekke ut hva «The Scorpion King» hadde å fare med. Det viste seg at det faktisk noe mer å melke ut av disse filmene gjennom en spin-off, og jeg synes faktisk at «The Scorpion King» har en fortjent plass i sagaen. Nå som det derimot har gått 20 år siden filmen ble utgitt, ser jeg at den ikke står like godt i dag. Den er altfor lett og har ingen den samme humoristiske brodden og selvinnsikten som Mumien-filmene fra Stephen Sommers. Man kan jo kanskje si at det er litt merkelig med tanke på at Stephen Sommers var med på historien til denne filmen, men det har nok med at selve manuset ble skrevet av en mindre spennende forfatter som heter William Osborne (mest kjent for «Twins» og «Stop! Or My Mom Will Shoot»).
Regien står Chuck Russell for og han har en særedels variert CV å vise til. Her snakker vi alt fra «A Nightmare on Elm Street 3: Dream Warriors» til filmer som «The Mask» og «Eraser». Denne filmen legger seg til en liste med relativt grei underholdning, men det er også en liste hvor filmene har gått ut på dato – så og si. Det beste med denne utgivelsen er at det i hvert ser og høres bra ut når det presenteres i 4K og et lydbilde som står i stil med bildet. Det er tydelig at filmen aldri har vært bedre rent teknisk, men jeg undrer meg litt over hvorfor akkurat denne filmen har fått denne behandlingen. Det er jo en rekke andre svært gode filmer som burde vært foran i køen.
Jeg gleder meg over at jeg får muligheten til å se igjen en tidlig slags «gulity pleasure» med Dwayne Johnson i hovedrollen i en film hvor folk fortsatt kalte ham for «The Rock». Det er slåssing, det er sverd, det ørken, det er et filter som gjør at det ser og føles varmt, og det er lekre kvinner. Jeg synes det holder i massevis, men synes at både historie og sentrale rollefigurer kunne hatt godt av en ekstra runde gjennom manuskverna. Hadde de gjort det for 20 år siden ville nok filmen klart seg enda litt bedre i 2022 også. Terningkastet blir en treer av den svake sorten.
Universal Studios / Universal Pictures, Alphaville, Misher, Stephen Sommers, WWF Entertainment