Anmeldelse av A Human Position, norsk film fra 2022

I Ålesund bor Asta og Live sammen i en liten leilighet hvor de finner selskap i hverandres hobbyer og interesser. En dag vender Asta tilbake til jobben som journalist i Sunnmørsposten, men det er noe som ligger og murrer i bakgrunnen, Asta er nemlig ikke helt seg selv etter en traumatisk opplevelse. 

I regi av Anders Emblem som i 2018 gjorde Skynd deg sakte, skildres på pent, stillferdig og særegent vis et nært portrett av en ung kvinne som altså går og bærer på noe underliggende det lenge er vanskelig å få tak på hva er.

I hovedrollen som Asta står Amalie Ibsen Jensen, et ansikt som både er sterkt og solid i denne rollen som en litt diffus, usikker og “kald” karakter. Grunnet hendelser vi ikke tydelig får forespeilet, blir det i stor grad opp til oss selv å fundere over hva hun går og bærer på, samtidig som vi da som tilskuere får en tenkende, observerende og ganske påfallende konkret rolle i hele historien her.

For det er helt klart også regissør Emblems regi og stil som er med på å skape denne tilskuerposisjonen. Igjennom lange og rolige tagninger, ja faktisk svært så lange og rolige bildeinnstillinger, får filmen et rolig tempo som innbyr til ettertanke og fundering.

Med fine, varierende og unike kameraposisjoner, tilfører han også vinkler som krydrer både filmspråket og enkeltscener på en karakteristisk måte. 

Helhetlig er det dog litt vanskelig å engasjeres noe voldsomt av historien om Asta. Det er selvsagt fint at ikke ting nødvendigvis utbroderes med teskje, noe som jo er det enkleste grepet en regissør kan gjøre. Men dette langsomme tempoet gir dessverre også fort grobunn for frustrasjon og irritasjon, noe som skjønt selvsagt gjerne blir en subjektiv opplevelse og øvelse. 

Men grunnet denne langsomheten og tilbakeholdende underfortellingen av Asta og handlingen, sitter man også igjen med en følelse av en konstruksjon - av at film, historie og regissør nettopp har laget filmen slik for å tvinne sitt publikum rundt lillefingeren. Undertegnede er usikker på om dette får full uttelling, akkurat denne gang, selv om folk som kanskje har opplevd lingende ting selvsagt kan få mer utav historien om Asta. Men en særegen stil, tone og uttrykk, ja dét står regissør Emblem absolutt for, og hvor skildringen av menneskelige følelser får en sentral posisjon i det hele. Også et stort pluss for finfin bruk av vakre Ålesund som location og ramme.

(Foto/Copyright: Filmbyrået Jack)