Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Ingenting å le av, norsk film fra 2021

Komedie, Drama Spilletid: 107 minutter Aldersgrense: 9 år

Omtalespalte: DVD / Blu-Ray

DVD / Blu-Ray
Les flere spalteomtaler: DVD / Blu-Ray
Underspalter:
- Norsk film - Les flere.

En fulltreffer av en norsk dramedie

[Skrevet av: Torstein Ryen-Pettersen, Dato: 26.04.2022]

Det hender det kommer noen gullkorn fra norsk film også. Ja, det er faktisk sant. Midt inni alt søppelet som heter «Børning», «Askeladden», «Lange Flate Ballær» og alle de andre som drar det store publikumslasset av filmer på kino, så er det faktisk filmer som får deg til å føle noe annet enn at man egentlig sitter og ser en elendig film. «Ingenting å le av» er ikke en eminent film som går en helt ny vei, men det er en søt, varm, morsom og trist film om det å ha og leve med kreft. Akkurat en sånn type film jeg ønsker å se mer av fra norsk film.

Annonse:

Kasper (Odd-Magnus Williamson) er en stand-up komiker som tar Norge med storm, men som sliter med å fornye seg og havner i en ond sirkel hvor han etter hvert blir ansett som avdanket. Men så kommer nådestøtet når han har et besøk hos legen sin: Han har fått kreft. Manageren hans melder ham på i en støttegruppe hvor han først gjør mye motstand før han finner både sin vei inn i gruppen og en kjæreste. Maria (Sara Khorami) har også hatt kreft og hun har fjernet brystene i et håp om å bli frisk. Midt i alt det sørgelige og den desperate søken etter å ha en å elske, følger vi Kasper og Maria i alle opp- og nedturer hvor hver dag er en gave... 

Jeg sa det til meg selv med en gang jeg var ferdig å se filmen. Dette er ikke en film som skal ha terningkast fem! Så hvorfor skal den ikke ha det? Som Karpe (tidligere Karpe Diem) så flott sa det: «Alle kjenner duften av norsk film. Så kan vi kutte skuespillet i år, please?». Det ligger noe i den setningen som alle nordmenn vet, og det er nettopp det som gjør det enda mer positivt når man ser en god norsk film, som f.eks. «Verden verste menneske», «Oslo, 31.august», «Hva vil folk si?» eller «Blodsbånd». Her til lands er det for øvrig en greie at vi ofte ser bedre terningkast til norske filmer enn filmer fra andre land, og det til tross for at filmene kan være elendige. Uten å spore av alt for mye så er jeg mer nøktern når det gjelder norsk film og har til gode å gi noen av publikumsfavorittene altfor gode terningkast. Nei, Børning-filmene er ikke gode filmer. Men den diskusjonen skal jeg la ligge. «Ingenting å le av» er noe så fint som en dramedie, hvor drama og komedie forenes på en fin måte. Og det høres kanskje litt morbid ut at man skal spøke for mye om kreft, men akkurat hvorfor man kan gjøre det kommer utrolig godt frem i denne lille triste feelgood-filmen.

Det er Odd-Magnus Williamson selv som har skrevet manus i tillegg til at han spiller hovedrollen som Kasper. Begge disse oppgavene takler han utmerket og jeg synes det er deilig å se en norsk film hvor dialogen ikke blir stiv eller unaturlig. Men det er også noe med tematikken som slår meg. Hvordan finne lysglimt i en så dyster livsforandring som det å få kreft? Her klarer de å balansere denne tragiske og dramatiske omveltningen med komikk som fungerer godt og avvæpnende. Og komikk er Odd-Magnus Williamson god på, enten det er mimikk eller avlevering av små fraser som treffer spikeren på hodet eller hva det måtte være. Her kommer all hans kreative egenskaper frem og avleveringen gjort av samtlige skuespillere gjøres med kløkt og tone, i Petter Næss sin formfulle regi. Jeg håper for Næss sin del at dette bidrar til at karrieren kommer seg litt, etter at han har ligget og dvelet litt nede i en dal av middels gode filmer de siste årene. Og Sara Khorami (mest kjent fra TV-serien "Heksejakt") regner jeg med å se i flere filmer/serier i tiden som kommer, for hennes utstråling foran kamera er det ikke ofte man ser i produksjoner her til lands.

Tilbake til at jeg sa at jeg sa til meg selv at dette ikke er en film som skal ha terningkast fem, så mener jeg at ved filmens slutt ikke synes den var SÅ bra at den fortjente det, men så var det noen scener i slutten av filmen som fikk tårene til å trille og da skjønte jeg at jeg måtte gå opp fra fire til fem. Når en film har klart å synke inn såpass godt som «Ingenting å le av», slik at den får meg til å gråte på slutten, så har den faktisk gjort så sterkt inntrykk at den fortjener en femmer. Kanskje er den ikke den så god som film, men jeg – der og da – var med på reisen og fikk full pott med både latter og gråt.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Into the White - Sterkt menneskelig drama
- Maskeblomstfamilien - Tungt og grått
- Tatt av kvinnen - Langt på vei vellykket
- Hoppet - Ok barnefilm som ikke klarer helt alt den forsøker seg på
- Elsk meg i morgen - Mørkere portrett av Elling og kjærligheten
- Bare Bea - Treffsikker tenåringsfilm
- Elling - Perfekt, norsk underholdning
- Absolutt Blåmandag - Norsk films forsøk på Hangover

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,4 av 6 - 18 stemmer)

Kritikker i media

  • Ingenting å le av
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • God Morgen Norge (TV2)
  • Cine.no
  • Bergens Tidene
  • KinoMagasinet
  • Adressavisen

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Downton Abbey: En ny æra»

 

«The Unbearable Weight of Massive Talent»

 

«Doctor Strange in the Multiverse of Madness»

 

«C'mon C'mon»

 

«Everything Everywhere All at Once»

 

«A Bronx Tale»

 

«Fredag Den 13 Del 8»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2022 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.