Personvern og cookies

Filmfront.no er ansvarlige for dine data. Vi bruker coockies for å logge inn og innhente samtykke.

Vi bruker tredjeparts Cookies for:
- Høre podcast med Spotify
- Streamingwidget til Justwatch for å vise om hvilke streamingplatformer en film er tilgjengelig på.


|
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Lange Flate Ballær 3, norsk film fra 2022

Komedie Aldersgrense: 6 år

Omtalespalte: Kinofilm

Les flere kino-omtaler med mer.

Fremdeles folkelig, men tammere enn i glansdagene

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 20.04.2022]

Petter bor sammen med sin Laila, og han har fridd, men det er bare det at det er 14 år siden han fridde, og ikke giftet seg ennå. Hun sitter fremdeles på gjerdet og lurer på hvorfor han ikke får fingeren ut. Han på sin side har en lei kattepine som gjør at han har unngått problemet i 14 år. Han er nemlig fremdeles gift med en kvinne i Øst Europa som han ikke vet hvem er. Og når Petter blir kastet ut hjemmefra finner han og gutta på at de kan forsøke å finne denne kvinnen så han kan skille seg og dermed forsøke å gifte seg tilbake i varmen med Laila. Men veien er lang og tornefull og på veien ligger mange fristelser og problemer med alt fra tollere til et heftig parti med smuglersprit…

Den første Lange Flate Ballær-filmen ble et aldri så lite fenomen i norsk målestokk. Etter det har Harald Zwart gjort flere forsøk på å gjenta suksessen, uten helt å lykkes storveis. Forrige film, som ble nummer to i rekken, kom for 14 år siden, og det synes på kællane fra fredrikstad. De har ikke helt samme sjarmen lenger og begynner å bli en tammere versjon av seg selv også som skuespillere. Likevel fungerer de greit, og det er ikke på dem at filmen skorter mest. Det er heller manuset som sliter mest.

Filmens plott minner mistenkelig om variasjoner fra de to foregående filmene i skjelettet. Det vil si at de drar på en tur og så kommer de i vanskeligheter. Denne gangen er filmen best i starten og den kommer semigodt i gang med en del morsomheter som du ler litt av. Da øyner jeg at dette kan bli en underholdende affære, men så går luften litt ut av ballongen når manuset både går litt tom for poenger og prøver å forlenge plottet med noe tamme spritsmuglersaker. Akkurat ideen med spritsmugling, kunne vært ok den, særlig om filmen hadde vært bedre fortalt og hadde humor til å støtte opp rundt dette momentet.

Men til tross fra litt rusk i maskineriet får man litt av det man kommer for til en slik film. Du kjenner med andre ord igjen at dette er en Lange Flate Ballær-film. Det vil si at du får kællene med N-O-R-W-A-Y på brystet. De kikker på fotballkamp, de mekker på biler og de drar på tur sammen. Han gladkristne og naive fyren er de fremdeles ganske lumpen med og så drikker de som svamper og prøver å utnytte alle de ting som ligger foran dem. De forskjellige rollefigurene har sitt særpreg og lever sine liv.

Det er også litt forsøk action du får som krydder i filmen, selv om jeg følte at den nok var mer ‘nødaction’ enn noe som gav filmen så mye ekstra. Og som i film nummer to så er det litt stjernefaktor i film tre også. Vi får blant annet se Martha Lovise, Staysman, Harald Rønneberg og selve rosinen i pølsen er en eldre barmfager sangerinne fra 1980-tallet ved navn Samatha Fox. Og hun blir brukt mest i filmen og får til og med sluttpoenget som kulmineres med at det spilles Ylvis sin ‘The Fox’ som rulletekstsang.

Konklusjon
Regissør Harald Zwart er en Hollywood-regissør, men dette forsøket på en folkekomedie er ganske mye tammere enn jeg hadde sett det for meg og det blir ikke helt storslagent dette, og selv om noen humorpoenger sitter bra innimellom, så blir det for langt mellom poengene som sitter til at dette blir en hitt.

Føler Lange Flate Ballær prøver å gli litt inn i samme segment som Børningfilmene. Det vil si folkeunderholdning med en del Harry-faktor, og det kan være vel og bra det, men denne tredje filmen er litt mer satt enn to foregående og det kjennes ut som om luften er gått litt ut av ballæne. Denne tredje filmen er nok grei å se for de som har likt de to andre filmene, men likevel føler jeg dette er et sted ned på underholdningsstigen forhold til første og andre film også. Men likevel holder dette til en svak treer på terningen og verdt å se i det rette selskapet. Jeg koste meg med min filmmakker på kinoen og det ble en hyggelig affære, men det er nok ikke en film jeg kommer til å se igjen med det første.

Terningkast: 3-




Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Lange flate ballær 2: I kongens klær - Kæller fra Fredrikstad i militæret
- Lange Flate Ballær - Ganske moro med norsk fotballfilm

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Den 12. mann - Zwart strør litt Hollywood over norsk krigshelt
- Skyggejegerne: Demonenes by - Enkelt og velfungerende fra Zwart
- The Karate Kid - Sterk og vellaget!
- Den rosa panteren 2 - Jacques Clouseau på nye eventyr
- Lange flate ballær 2: I kongens klær - Kæller fra Fredrikstad i militæret
- One Night At McCool's - Velfungerende, ellevill situasjonskomedie
- Hamilton - Agentaction

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,5 av 6 - 18 stemmer)

Kritikker i media

  • Lange Flate Ballær 3
  • Fredrikstad Blad
  • Filmfront
  • Verdens Gang
  • Aftenposten

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«The Hunger Games: The Ballad of Songbirds and Snakes»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2023 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.

   Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk