Anmeldelse av City of the Living Dead (Paura nella città dei morti viventi), italiensk film fra 1980

Vi skal besøke småbyen Dunwitch i New England. Etter at en prest begår selvmord med å henge seg, skjer en rekke mystiske ting i landsbyen. Mange opplever å se avdøde slektninger om natten og en klarsynt mener at noen har åpnet en portal til helvete. Og videre våkner en del ondskapsfulle skapninger fra sine graver. Journalisten Peter Bell slår seg sammen med synske Mary. Sammen forsøker de å finne årsaken til ondskapen og en måte å stoppe galskapen på…

Filmen er regissert av den italienske horror-mesteren Lucio Fulci. Fulci har mye gode filmer og da vet du at du får en viss kvalitet. 'City of the Living Dead' er en voldelig zombiefilm som ble lagt merke til og oppnådde en viss status som kultfilm. Allerede fra første stund skjer det mye rart. Du får også den supervoldelige scenen med boremaskinen av en voksen mann som kjører borren gjennom hjernen til ungdomsgutten som hadde vært ute med datteren. Den snåle og alternative kvinnen med det krøllete håret er et kult innslag i filmen.

Igjen får vi en kult laget film av Fulci. Likevel mangler noe på intensitet til tider og det gjør at dette ikke spiser kirsebær med de store zombieklassikerne, selv om dette helt klart har sine stunder og er bra underholdende og en sann kultfilm for sin tid. Det er mye farger og filmen er stilfult skutt med fokus på et godt actionutsnitt i bildet. Musikken er også herlig italiensk og minner faktisk litt om Goblin fra noen av Argentos filmer, men er laget av Fabio Frizzi, som var Fulcis faste musikkmaker.

Effektene er ganske gode praktiske effekter og ser ganske gjennomført kule og ekle ut. De er imponerende utført for sin tid og setter et visst preg på det filmen formidler av vold foran kameralinsen. Det er en del effektscener som til og med er bra gjennomført etter dagens standard og det er imponerende av en film skapt i Italia for godt over 40 år siden. Zombiene ser også både kule og ekle ut. Det gjør at filmen får en kul stemning over seg.

Liker godt hvordan filmen er fotografert på med mye bruk av en rekke teknikker med stillestående kamera, kamera i bevegelse og en god del bruk av zoom på kameraet i det det skjer noe skummelt i bildet som en slags actionfylt effekt på fotoet. Fulci fokuserer mye på øynene og ansiktet rundt øynene i filmen, som gir oss litt av noen virkningsfulle scener og øyeblikk i filmen. Klippen er også meget effektiv i filmen med mye kule kameravinkler og rask skifte av dem i klippingen.

Konklusjon
Alt i alt er dette en passe fin zombiefilm. Det er ikke helt blant Fulcis beste, men likevel er dette langt på vei en kul affære på mange måter. Du får en veldig underholdende film og Fulci vet hvilke knapper han skal trykke på i underholdningsøyemed. Filmen er dog best i begynnelsen, mot midten og utover er ikke dette like engasjerende, men en del kult får du. Mot slutten er det dog litt Indiana Jones-aktig med sjekking av graver, spindelvev og utforskningsmystikk og horror. Selve slutten er dog litt av det intense slaget. Det gjør at jeg ruller en svak firer for ‘City of the Living Dead’, som hadde en del å fare med som zombiefilm.

Terningkast: 4-

The New York Ripper - Kvakk kvakk...sa morderen.

The Beyond - En riktig så grapsete rakker!

The Black Cat - Mystikk med den svarte katten…

Zombie Flesh-Eaters - En virkelig gjennomført Zombiefilm

Don't Torture a Duckling - En av Fulcis beste, og mest minneverdige!

Natt uten alibi - Surrealistisk giallo på syre