Anmeldelse av Fabeldyr: Humlesnurrs Hemmeligheter (Fantastic Beasts: The Secrets of Dumbledore), amerikansk film fra 2022

Professor Albus Humlesnurr må få hjelp av magizoologisten Salamander Fisle og hans fargerike team for å bekjempe den mektige trollmannen Gellert Grindelwald. Sistnevnte forbereder seg nemlig på å få kontroll over hele trollmannsverdenen og forsøker å jukse seg til tronen. Tilhengerne til Grindelwald begynner imidlertid å bli mange, og motstanden gjengen møter på vokser for hver dag. 

Regissør David Yates er igjen tilbake med den tredje spin off-filmen om Harry Potter-universet og tiden før den lille trollmannen ble født. J.K.Rowling står igjen også for manus, og sammen med Yates er det en voksen, mørk og dyster historie som pensles utover det store lerretet her.

Rollen som Grindelwald er denne gang byttet ut fra Johnny Depp og gitt over til danske Mads Mikkelsen. Han er som vanlig passende en ond og utspekulert karakter, men likevel må det sies at Depps skikkelse savnes noe, om enn bare grunnet hans hakket mer “fantasy”-liknende og mer fargerike fremtoning og utseende. Eddie Redmayne, Jude Law og Ezra Miller er også tilbake, mens nye fjes, skapninger og herlige dyr også dukker opp.

Til forskjell fra mye annen liknende fantasy og eventyrfilm, er det befriende å se en hakket mer rolig, behersket og vakker film av typen, samtidig som karakterene er langt mer menneskelige og dype enn man er vant med fra beslektet genrefilm.

Regissør Yates er nemlig god på å ikke pøse på med gnålete stressende handling, halvdårlig CGI og forhastet action hele tiden. Handlingen er dessuten mørk, ja tidvis veldig så mørk, og får det hele til å bli mer som en ungdomsfilm, og filmserie, enn direkte noe for barn. Manusforfatter Rowling har tydeligvis også jobbet godt med å menneskeliggjøre karakterene, noe en voksen seer kjenner at både lønner seg og gjør filmen mer tiltrekkende, for oss voksne, altså.

På den annen side er det nemlig kanskje mye av det samme som vil gjøre at yngre seere muligens vil oppleve Fabeldyr 3 som noe treig, lang og småkjedelig.

Handlingen er som nevnt veldig mørk, og det likner i store deler mer som en mørk, dyster spionthriller lagt til Tyskland på 60-tallet dette her, mer enn et magisk, fargerikt fabeleventyr. Sluttklimakset oser det heller ikke allverdenes med energi og oppfinnsomhet over, selv om emosjonene riktignok er på plass. 

Selve magien er derfor hakket litt for fraværende til å bli så veldig fantastisk som dette universet legger opp til, og hvor fokuset på karakterrelasjonene blir såpass voksent, at de yngre seerne vil kunne falle av lasset underveis. Filmen ser dog kjempedyr og fabelaktig ut, og CGIen skjemmer særdeles lite, i det som er en etterlengtet film, deilig eskapistisk i disse dystre dager, og hvor et voksent publikum vil kunne kose seg vel så mye, som et yngre et. Som med de fleste blockbusterne i vår tid er den riktignok for lang, noe som nok en gang ville gjort den bedre om man kuttet bort en halvtime. Men altså… kvaliteter er det i fleng her, og Rowling-fans vil uansett storkose seg. De kommende filmene, som garantert kommer, foreslås skudd opp hakket mer i lekenhet, tempo og wow-effekter, så man ikke mister sitt unge publikum.  

(Foto/Copyright: Warner Bros./SF Studios)

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Fabeldyr: Grindelwalds forbrytelser - Tilbake til Rowlings verden: komplekst og magisk!
- Fabeldyr og hvor de er å finne - Frydefullt og magisk. Tilbake i Potter-universet!

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Fabeldyr: Grindelwalds forbrytelser - Tilbake til Rowlings verden: komplekst og magisk!
- Fabeldyr og hvor de er å finne - Frydefullt og magisk. Tilbake i Potter-universet!
- The Legend of Tarzan - Nesten perfekt!
- Harry Potter og Dødstalismanene - Del 2 - Mesterlig punktum
- Harry Potter og Dødstalismanene - Del 1 - Grei overgang og oppladning
- Harry Potter og Halvblodsprinsen - Morsom, men skumlere og mørkere enn noen gang!
- Harry Potter og Føniksordenen - Spennende magioppvisning