Anmeldelse av Alle hater Johan, norsk film fra 2022

Johan Grande er den siste gjenlevende fra slekten, ute på det avsidesliggende trønderske øysamfunnet Titra. Hans foreldre elsket å sprenge ting, og hjalp godt til under krigen. Dessverre sprengte de også seg selv i luften, og Johan, tross en noe traumatisk barndom, har arvet foreldrenes glede over å fyre ting opp i lufta. Han er forøvrig en einstøing som grunnet sine mange uhell med lunta, inkludert overfor nabojenta, aldri blir helt elsket i hjembygda. 

I det som er hans første langfilm gjør regissør Hallvar Witzø noe både sprekt, fargerikt og morsomt med sitt portrett av bygdetullingen Johan Grande. Det er lett å se at regissør Bent Hamer må være inspirasjon og idol for Witzø, for her går det nemlig også i særegne mannskarakterer, gjerne akkompagnert av tørrvittig og underfundig humor. 

Det vil si…Witzøs humor er hakket mer voldsom, gjerne i gata mørk og galgenhumoristisk, noe som ofte funker veldig godt. Spesielt den fengende åpningsdelen svinger det godt av, hvor tid, sted og karakterer introduseres og etableres, med smell og påfølgende brak.

Historien om Johan er dog ikke allverdens dyptpløyende, for vi kommer lite under huden på ham, barndomsforelskelsen i nabojenta Solvor (Ingrid Bolsø Berdal), eller de andre rundt Johan. Han selv, veldig godt og stødig spilt av Pål Sverre Hagen. forblir stort sett også et lite mysterium, filmen ut.

Hagen er dog glimrende til å snakke trøndersk, og har flere ganger oppvist sitt gode dialektøre, enten det er som rogalending i gjennombruddsfilmen Jernanger (2009) eller som østlending i utallige filmer de siste 12 årene. 

Nå er det altså en trøndersk bygdeoriginal han spiller, og historien om Johan Grande strekker seg over intet mindre enn 80 år, noe som innebærer flere omganger med sminke. Den siste delen av filmen, hvor Johan og Solvor er oppi 80-årene, er glimrende sminket, ja faktisk så undertegnede ikke har sett makan til troverdig alderdomsminke, på veldig lenge! Både Hagen og Berdal gjør dessuten også mye med stemmen og kroppsspråket her som gjør at de overbeviser stort som gamle karakterer.

Alle hater Johan fungerer best som en smått tullete og særegent regissert komedie, uten dypere lag eller særlig mye mellom linjene. Foto og locations, lagt til øylandskapet i trøndelag er aldeles nydelig og gjør filmen underverker. Det er i de komiske scenene og små øyeblikkene, fint og tidvis på kornet-skrevet av manusforfatter Erlend Loe, at man humrer og ler som best. Samtidig er det ikke til å stikke under en dynamittkubbe at filmen også tidvis er noe traust, traurig og småkjedelig midtveis, og at man aldri blir veldig knyttet til hovedkarakterene heller. Følelsen av sketsjepreg og litt vel enkel humor preger dessuten filmen her og der. Som humrende moroportrett av en bygdetulling, med godt skuespill og smellvakker natur, byr dog Alle hater Johan på morsomme og underholdende 90 minutter, og ikke minst med en type film og regimessig stil som gjør at det blir spennende å følge regissør Witzø videre. 

(Foto/Copyright: Eirik Linder Aspelund/Nordisk Film/Nordisk Film Distribusjon)

Se om film er på streaming: