En gjeng med vennepar samles for en hyggelig kveld med egetskutt vilt til middag, og med mobilene på bordet. Det som starter som en uskyldig og morsom selskapslek, utvikler seg til blottlegging av personlige ting på alles mobiler, og det som for de aller fleste vanligvis er innkapslet i denne lille datamaskinen, kan velte et stort lass!
Manuset av Lars Gudmestad er basert på den italienske filmen Perfekte fremmede, fra 2016. Regi er ved Arild Andresen som før har laget fine menneskeportretter med Keeper’n til Liverpool, Kompani Orheim og Hjertestart. Også i Full dekning tegnes tidvis gode og interessante karakterer, og manuset er med på å kartlegge både typer, klisjéer og overraskelser underveis.
Det hele starter altså med at én av gjestene foreslår at alle legger mobilene sine på bordet, for så å dele alt som skulle komme inn av meldinger, anrop og andre ting i løpet av kvelden. For ingen av dem har vel noe å skjule og som de ikke tør å dele med noen andre?
Store og kjente navn som Agnes Kittelsen, Thorbjørn Harr, Nicolai Cleve Broch, Kyrre Hellum og Jan Gunnar Røise sitter rundt dette middagsbordet, sammen med også Ellen Birgitte Winther og Sara Khorami.
Et slikt tett og nært drama avhenger først og fremst av et godt velfungerende manus, og gode skuespillerprestasjoner. Begge disse elementene føles stort sett godt og dyktig ivaretatt. Opplevelsen av kleine scener og situasjoner underveis, gjør imidlertid at man utfordres litt på den fronten - er dette “bare” kleint, og/eller er det også et varierende og ujevnt manus her?
Det som i hvert fall er sikkert og visst, er at her dukker det opp situasjoner og klamme ting som garantert vil føles på kroppen også for oss publikum. Det er mye å kjenne seg igjen i her, både hva mistanker, rykter, forhåndsdømming og annen psykologisk oppførsel og tankegang angår.
Det kanskje beste med hele filmen er dens fine, naturlige og troverdige narrative utvikling. Her eskalerer det heldigvis ikke for fort, ei heller føles det som skjer utover denne kvelden for alt for overdrevet. At det hele også toppes av en genial overraskelse mot slutten, tilfører historien ekstra tyngde, dybde og kvalitet, til ettertanke.
For, Full dekning skal nemlig vise seg å være noe mer enn bare et kleint og komisk situasjonsdrama. Den er dristig, både i stil, form og i all sin “enkelhet”, og det er såpass mye relaterbart, menneskelig flersidig og erkjennende komitragisk her, at filmen oppleves som både fyldig, klam og klein, men også komisk morsom underveis. Tematikken rundt hva man har godt av å vite om andre næres hemmeligheter, eller om man lever best i uvitenhet, er også interessante sider ved historien som underbygges av utviklingen. Man kan kanskje stusse litt over noe av skuespillet underveis, og ingen av karakterene er forsåvidt sånn kjempesympatiske. I tillegg er det lenge mest kun mannfolka som fremstilles i et grelt lys her, men som sagt - slutten tilfører noe genialt over historien, og som får oss til å tenke godt både underveis, og i ettertid. Dét er det ikke alle dramakomedier som klarer å overføre til sitt publikum.
(Foto/Copyright: Storm Films/Nordisk Film Distribusjon)