Anmeldelse av Sin Nombre, meksikansk film fra 2009

Willy er en høyt betrodd medlem av en nådeløs gjeng. Han har en kjæreste han elsker og som han ser for seg en fremtid med. Men så skjer det som ikke skal skje, gjenglederen dreper kjæresten til Willy. Det gjør at Willy blir helt fra seg. Han svarer med å drepe gjenglederen som gjengjeld og for å redde en annen jentes liv, da gjenglederen oppfører seg dårlig mot jenta. Det gjør at gjengen hans snur seg mot Willy og han må flykte fra den sikre død…

Vi skal til en verden full av gjenger i slummen der fattigdommen råder. Det er et hardt miljø vi møter, og Chavala heter gjengen som vi følger. En gutt blir banket voldsomt av en gjeng, og det gjør at han får være med i gjengen. Vi følger en gutt som blir tatt opp i gjengen og vi er med ham på reisen. Vi får være med på hans første drap av en annen gutt. Ting er rett og slett nådeløst skildret i gjengverdenen. Man dreper for gjengen og lever for gjengen, ellers blir man selv drept. Det er mye makabert i filmen, som at de forer restene av kroppene til hundene for å kvitte seg med likene.

Det er et interessant drama i bunn i filmen. Det er heftig med tatoveringer, og gjengfolka tatoverer selv fjeset med fryktfulle bokstaver og motiver. Skuespillet er meget solid hele veien og man tror på det man blir servert av harde inntrykk fra den brutale gata. Det er mye som skjer og mye dritt som skjer innad i gjengene. Vi får se at gjenggutta ikke har respekt for andre og tar for seg av alt rundt dem. Folk hopper på togene og sitter på taket der. Når det begynner å regne sitter de under presenninger, og alle ranes over en lav sko, fordi man må ta for seg for å overleve, der den sterkestes rett råder.

Regien er ved Cary Fukunaga, og for en film dette er. Og som om det ikke skulle være nok, så er dette også hans debutfilm. Vi skjønner jo hvor dette bærer hen, men likevel er filmen solid laget. Og selv om filmen har noen svakheter i historien, så betviler man aldri at dette er en film du legger merke til hvordan dette er skrudd sammen. Filmen er herlig laget med et friskt preg og kule bildekomposisjoner. Skuespillerne gjør sitt ypperste og følelsene deres skinner gjennom deres prestasjoner. Det er også litt spennende å se hva Fukunaga får til i sin første film, etter at han fulgte opp med solide produksjoner som Jane Eyre, Netflixs Beasts Of No Nation og samt blockbusteren James Bond: No Time to Die.

Konklusjon
Alt i alt er dette en sterk film å se. Dette er et solid drama som gjør seg på lerretet i god tradisjon med sterke skildringer fra et hardt miljø med mye triste skjebner og fattigdom rundt på alle kanter. Filmen engasjerer meg nærmest hele veien, men slutten er ikke det beste, men det må gjerne være bli slik med et slik miljø. Med andre ord er ikke filmen perfekt, men filmen har mye å fare med og jeg liker å premiere filmer med mye kunstnerisk og filmteknisk kvalitet. Derfor ruller jeg en svak femmer på terningen for en film som slår hardt og treffer bra. Filmen har mye å spille på og treffer med sine gjeng og fattigdomsskildringer. Rollefigurene er også såpass velspilt slik at man tror på det man får. Det gjør at jeg anbefaler dette gladelig videre til alle som tåler å se sterke dramafilmer med en del brutalitet i.

Terningkast: 5-

Se om film er på streaming:

James Bond: No Time to Die - Bond er tilbake, og man blir både shaken and stirred!

Beasts Of No Nation - Sterk skildring om en barnesoldat som mister alt

Jane Eyre - Knallsterkt om hjerte og smerte