Anmeldelse av Carlitos Way, amerikansk film fra 1993

Om jeg snakker med folk som liker film og ber de om å ramse opp et par gangsterfilmer de liker godt, så er det svært sjeldent at noen faktisk nevner «Carlito’s Way». Det til tross for at filmen har Brian De Palma som regissør, Al Pacino og Sean Penn i to av hovedrollene og at David Koepp står bak manuset. Det er en stødig gjeng og grunner nok til å søke ut filmen om du ikke allerede har sett den. «Carlito’s Way» er nemlig en stødig og engasjerende gangsterfilm som gjerne kan nevnes i samme åndedrag som «Scarface» og «Gudfaren».

Carlito (spilt av Al Pacino) er på vei ut av fengsel i det han soner han lang dom. Advokaten hans, Kleinfeld (spilt av Sean Penn), har klart å få ham lenge ut før han egentlig skulle løslates, men det betyr ikke at verken han eller verden er klar for hans løslatelse. Kort tid etter jobber Carlito seg frem i verden gjennom en nattklubb hvor hans kriminelle venner begynner å sno seg inn i livet hans igjen. Selv om hans ønske er å gjøre det på den rene og rettferdige måten, er det ikke nødvendigvis lett å gjøre det på den riktige måten, og Carlito befinner seg snart på knivsegg balanserende mellom gangsterlivet og livet som lovlydig.

Filmen er ikke fullt der oppe og mesker seg helt i toppsjiktet, men jeg synes faktisk at det er merkelig at den som oftest ikke engang blir nevnt når man drar frem klassikerne innen gangster-sjangeren. Men det er noen grep med denne drama-thrilleren fra 1993 som gjør at jeg faktisk også anser dette som en vaskeekte klassiker. Muligens er det den fantastiske regien ved mesterregissør Brian De Palma («Snake Eyes», «The Untouchables» og «Mission: Impossible») som gjør at dette føles som en gigant innen sjanger, men det kan også være manuset til David Koepp (manusforfatteren bak «Jurassic Park», «Panic Room», «War of the Worlds» m.fl.) og prestasjonen til Al Pacino («Scarface» og «Heat»), som ikke står tilbake for prestasjoner han har gjort i andre store roller tidligere.

Jeg synes egentlig at det meste klaffer og det er noe av historien om en yrende gangster som egentlig ønsker å gjøre det rette, men som har folk og miljø rundt seg som former hans skjebne på en mer negativ måte. Det er også her hvor Al Pacino skinner som få andre. Han har en helt egen evne å fange inn både det onde og det gode i en og samme rollefigur. Det er en grunn til at noen av filmhistoriens største triumfer har Pacino på rollelisten, og gjennom stødigheten til Brian De Palma er det vanskelig å ikke la seg engasjere i reisen til Carlito fra start til slutt. Al Pacinos rollefigur er en mann man ønsker alt vel når man først blir kjent med ham, og selv de tingene han har lagt bak seg glemmer man når man ser verden med de samme øynene som Carlito gjør.

Noe av det mest forbløffende med samarbeidet mellom Pacino og De Palma er at de jobbet sammen ti år før denne filmen også, da i klassikeren «Scarface». Det er liten tvil om at dette samarbeidet er perfekt match, men for min del synes jeg at «Carlito’s Way» var starten på slutten. Etter 1993 har De Palma laget «Mission: Impossible», «Snake Eyes», «Mission to Mars» og «The Black Dahlia» for å nevne noen filmer, men ingen av de filmene har vært i nærheten av det som var storhetsperioden til De Palma – fra midten av 70-tallet frem til 1993. Jeg har sett trekk, sett grep og sett ting som har gjort at jeg har likt flere av filmene etter 1993, men dessverre så har det ikke vært like gjennnomført som bl.a. «Carlito’s Way». Dette er en gullklump blant et lass med gråstein, og jeg synes at 4K UHD-utgivelsen er et godt steg i riktig retning etter at Blu-ray-utgivelsen ikke var helt enorm teknisk sett.

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Mission - Impossible - Første film glimter virkelig til
- Raising Cain - Enda en Hitchcock-hyllest, i en delvis mislykket film
- De ubestikkelige - Bra gangsterdrama om Al Capone
- Scarface - En av de mest hensynsløse mafiaskildringer!
- Blow Out - Strålende og meget undervurdert De Palma-thriller
- Carrie - Spesiell film som delvis lykkes
- Sisters - En litt delt filmopplevelse med sterk frisk faktor for sin tid

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Al Pachino og Sean Penn kjører et kriminelt show av høy klasse