Anmeldelse av Funny Games, østerriksk film fra 1997

En velstående familie med far, frue og sønnen Georgie ankommer feriehuset ved en innsjø i Østerrike. De får øye på naboen som er med to tenåringsgutter de ikke kjenner. Guttene heter Peter og Paul. De kommer på en visitt til sommerhuset til den fine familien. Peter ber om å låne egg og de er begge hyggelige og greie gutter, men så snur alt på en femøring. Da skjer det noe som gjør at ferieidyllen raskt blir brutt og Peter og Paul viser sitt egentlige jeg...

Filmen begynner med det som ser ut som en kjernefamilie. Det er noen flotte scener i begynnelsen når bilen med familie på tur gjennom veiene i skogen. Først ser vi familien i bilen og så kommer det en stor kontrast med den skrikende death metal-musikken. Filmen begynner med de to guttene som til stadighet kommer og henter egg hos familien. Alt foregår svært fredelig helt frem til guttene plutselig begynner å opptre voldelig overfor familien rundt 25 minutter inn i filmen, og da skjønner jeg mer hvilken film dette egentlig vil være, og derfra og inn blir dette mer og mer ubehagelig.

Regien er ved den østerriske mesterregissøren Michael Haneke. Han har laget mye bra og dette er blant hans beste filmer. Haneke liker å leke med oss seere, og det gjør han virkelig i denne filmen også. Filmen er meget spesielt laget og er litt fandenivolsk. Du får også et naturlig preg på skuespillergalleriet, der folk ikke er for pene, og det gjør at man kjøper det man får på en mer hverdagslig måte, som om dette kunne skjedd noen vi kjenner.

I filmen har vi med noen skikkelige psykopater å gjøre. Dette er et interessant utgangspunkt for en film med psykopater som er slemme og forsøker å oppføre seg høflig for så å dominere og ydmyke sine offere totalt. Det er nettopp denne leken som gjør filmen såpass spesiell. Situasjonen blir mer og mer dramatisk og det hele går over i det skikkelig ubehagelige. Med andre ord er filmen alt annet enn funny.

Filmingen er spesiell i filmen der psykopatene ofte snakker rett inn i kamera og ut til oss, slik at det ser ut som om de snakker rett til publikum. Filmen har ikke musikk i seg og det gjør dette mer seriøst og du kommer i rett stemning. Det vil si at du ikke føler deg så bra og får medynk med offerne. Mot slutten kommer også noen geniale trekk som får filmen til å føles svært spesiell. Du får noen metagrep som krydrer filmen.

Dette er en veldig sterk film å se. Det er flere spesielle scener i filmen som da det skytes i stuen og den ene av guttene går for å hente seg litt mat til ‘underholdningen’. Guttene har en syk humor og oppfører såpass ufint og uspiselig at du føler deg litt dårlig. Familien får det mildt sagt ikke enkelt og opplever det store marerittet ikke noen familie vil oppleve.

Konklusjon
Dette er en ganske genial film som både sjokkerer og underholder på sadistisk vis med et par rollefigurer som du aldri vil møte i virkeligheten. Filmen snor seg ofte på linjen mellom fiksjon og virkelighet. For noen kan filmen være litt skrekkaktig, men dette er mer en psykologisk thriller med ubehagelig innhold av vold og tortur, men filmen er meget spennende og du synes de to guttene er ufordragelig tvers igjennom. Og denne merkelige blandingen og balansegangen mellom alt du ikke vil oppleve i det virkelige liv er mesterlig utført av Michael Haneke, som har laget en film uten sidestykke. De store kontrastene fra ferieidyllen til marerittet er i gang er svært effektiv i filmverket. Om du vil se noe veldig annerledes, så er dette noe å prøve seg på, men du må være klar for å bli utfordret på det groveste.

Terningkast: 5+

Funny Games U.S. - Amerikansk versjon av Østerriksk galskap...

Happy End - Iskald samtidssatire som mangler litt brodd og troverdighet

Amour - Hanekes enkleste, og beste!

Det hvite båndet - Village of the Damned?!

Funny Games U.S. - Amerikansk versjon av Østerriksk galskap...

Pianolærerinnen - En rystende og ambisiøs skildring av en fallende kvinne