Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Elize Matsunaga: Det var en gang et drap (Elize Matsunaga: Once Upon a Crime), brasiliansk tv-serie fra 2021

Dokumentar, Biografi, TV / Serie, Mysterie Spilletid: 197 minutter

Omtalespalte: Streaming

Filmfront forsøker å gi deg overblikk i det enorme streaming-tilbudet. Filmfront anmelder stort og smått av det som kommer av filmer og TV-serier på streaming.
Les flere spalteomtaler: Streaming
Underspalter:
- Dokumentarfilm - Les flere.
- TV-Serie / Sesong - Les flere.

Skuffende ukritisk og feilslått drapsportrett av Netflix.

[Skrevet av: Tore André Øyås, Dato: 14.07.2021]

I 2012 forsvant den styrtrike mangemillionæren og arvingen Marcos Matsunaga sporløst. Det hele skjedde i en periode hvor han var i ferd med å underskrive en stor kontrakt, noe som fikk alle til å tro forsvinningen hadde noe med dette å gjøre. Det ble derfor ikke så rent lite oppstandelse og sjokk da hans kone Elize kort tid etterpå tilsto å ha drept ektemannen. 

Annonse:

Drapet som rystet hele Brasil fikk imidlertid enda mer oppmerksomhet når det viste seg at Elize også parterte liket av mannen sin, før hun kastet posene med kroppsdelene vilkårlig rundt omkring. Denne Netflix-dokumentaren skiller seg ut, både i stil og form, men dessverre også i negativ forstand.

Regissør Eliza Capai har klart å få intervjue Elize Matsunaga, noe som selvsagt kan sees på som et “kupp” i seg selv, men som resulterer i en svært langdryg affære hvor den drapsdømte får lov til gråte seg igjennom fire lange episoder.

Det er selvsagt forståelig at om man får til en såpass unik intervjuavtale men en av Brasils mest kjente drapsdømte, ja så melker man sjansen for alt den er verdt. Dette er nok også hovedårsaken til at dokumentaren fikk denne stilen og formen, for her er det jo mye unikt materiale som Matsunaga forteller og som man forståelig nok ikke vil klippe bort. Resultatet blir likevel svært betenkelig og faktisk ganske så uinteressant.

For det er Elize selv, altså morderen, som får uttale seg og fortelle sin historie her, rundt alt i fra barndommen og oppvekst, hva som “egentlig” skjedde, hva tanker hun har om fremtiden, med mer. Her må det vektlegges at Elize selv har innrømmet drapet, og at skyldsspørsmålet derfor er uten tvil.

I tillegg intervjues også forsvareren hennes, aktor i saken, diverse andre advokater og Elizes familiemedlemmer. Den som derimot svært lite er representert, bortsett fra en av hans kamerater, er drapsofferet og hans familie. Dermed får hele dokumentaren denne svært så skjevfordelte vekten hvor de pårørende blir helt fraværende og derfor heller ikke får forsvart avdøde Marcos Matsunaga. 

Her er det med andre ord fritt spillerom for Elize å skaffe seg sympati og empati, noe som gir dette utspekulerte preget over dokumentaren. Som Netflix-dokumentar er det altså forståelig at man både har grepet sjansen med å intervjue den drapsdømte, samt utnytter dette til fulle, men det skuffende er jo at dokumentaren dermed får dette totalt hårreisende fokuset på en kvinne som tross alt drepte og parterte mannen sin, samme hvor uskyldig og normal hun selv fremstår i ettertid.

Produksjonen føles dessverre her som å ha blitt et litt vel overfeministisk prosjekt, av og med kvinner, og hvor eventuelle kritiske røster ikke har klart å gripe inn for å påpeke hvor banalt det hele ser ut som ferdig resultat og dokumentar. Hvor er de kritiske spørsmålene til Elize? Hvorfor får hun snakke uimotsagt? Og hvorfor det svært utdragende fokuset på hennes gode sider?

For det er jo svært lett å se at om man for eksempel hadde satt en mann i stolen til Elize, latt ham få vise sine myke sider, gråte i scene etter scene, samt bedyre sin anger og ønsker for fremtiden, ja så ser man jo hvor banalt det hele blir. Dette hadde aldri skjedd. Elize hadde åpenbart en vondt oppvekst, og har vært igjennom alt i fra misbruk, via prostitusjon, til andre ting. Akkurat det har imidlertid også millioner av andre mennesker, uten at de i samme slengen har partert samboeren sin av den grunn.

Det hjelper heller ikke på inntrykket av serien at Elize filmes og intervjues mens hun er ute på permisjon, på en av de 6 tillatte permisjonene i året (!) ved dette brasilianske kvinnefengselet. Det er flere permisjoner enn hva norske soldater inne til førstegangstjeneste får på et år! Dette blir heldigvis kritisert av enkelte i serien, og er åpenbart og forståelig nok en het potet av et samtaleemne i Brasil. 

Elize ble til slutt dømt for sine ugjerninger, men straffen kan altså diskuteres og kommenteres godt. Disse fire episodene er også veldig utdragende og ikke minst repeterende, så det spørs om ikke Netflix bør gå en runde med seg selv rundt hva deres dokumentarer både skal handle om, se ut som, og hvor kritiske de bør være. Det mistenkes også at Netflix har latt denne gå igjennom fordi den er brasiliansk, for som vi jo vet ekspanderer strømmegiganten stadig vekk også til andre land og verdenshjørner. Dette er vel og godt i seg selv, men kvaliteten på produktet må uansett bli noe helt annet. Til å være dokumentar er derfor dette overraskende lite selvkritisk fra Netflix sin side.

(Elize Matsunaga: Det var en gang et drap kan strømmes på Netflix)


Diskusjon

Les mer om tv-serien
Gjennomsnittskarakter:
(2 av 6 - 1 stemmer)

Land:

Brasil

Språk:

Engelsk, Portugisisk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«The Hitman's Wife's Bodyguard»

 

«Barb and Star go to Vista del Mar»

 
 

«Fear Street - del 2: 1978»

 

«Puppet Master 12: The Littlest Reich»

 
 
 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2021 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.