Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av The Hard Way, amerikansk film fra 1991

Action, Komedie, Kriminal Spilletid: 111 minutter

Omtalespalte: Actionfilm

Her finner du omtaler av actionfilmer.
Les flere spalteomtaler: Actionfilm
Underspalter:
- Komedie - Les flere.

Varierende actionkomedie med Michael J. Fox

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 02.05.2021]

Michael J. Fox spiller den suksessfulle Hollywoodskuespilleren, Nick Lang, som er kjent for suksessrollen Joe Gunn, en blanding mellom Indiana Jones og James Bond. Men Nick Lang er ikke fornøyd med å bare være assosiert med Joe Gunn. Derfor går det prestisje å vise seg frem i sin neste store rolle der han skal spille politietterforsker. Og som research til rollen ser han en politietterforsker på nyhetene og tenker å bruke to uker på å henge med som inspirasjon. Men møtet med virkeligheten og gata blir voldsom for Lang, imens etterforskeren bare synes Lang er en sann plage...

Annonse:

Alt starter med at en mann skutt på et diskotek. Og en etterforsker i James Woods skikkelse henger seg etter skurken som rømmer i en lastebil som han henger fast i bildøren i en vill jakt. Men han mister selvsagt skurken som kommer unna. Og etter det introduseres Hollywoodstjerna i sitt rette miljø i rollen som en Indiana Jones-look a like.

Liker filmen litt på en del sider, som den lekenheten og selvironiske tonen til Hollywood. Det er i disse omstendigheter det snakkes om Mel Gibson, Spielberg og andre store navn. Og Michael J. Fox spiller selvsagt hovedrollen med en eldre virkelighetsetterforsker som ikke liker å ha snørrungen på slep i jobben sin. Etterforskeren er på sin side en innbitt fyr som er ute etter en kriminell han har lenge hatt lyst til å slå kloen i og det er selvsagt han det jaktes på her, selv om etterforskeren egentlig er tatt av saken.

Dette var en film som hadde gått meg hus forbi, og da jeg oppdaget den på Netflix ble jeg nesten litt glad. Det er digg med filmer fra min oppvekststid på begynnelsen av 1990-tallet. Det var en tid der Michael J. Fox var stor stjerne og allemannseie gjennom ‘Tilbake til Fremtiden’-filmene. Og du skulle jo tro at J. Fox passer godt inn i rollen som Hollywoodskuespiller, men det gjør han bare helt ok. Det hele blir nemlig for overspilt og Fox har ikke helt den sjarmen i filmen som du forventer.

Komedier fra 1980- og 1990-tallet er ofte ganske annerledes enn dagens komedier og har ofte en enklere, friskere og mer leken måte å utspille seg på, og så digger jeg tidsånden uten for mye teknologi og alt for naturlig hverdagsdrama som ofte oversvømmer dagens komedier. Musikken er også et skikkelig boost å høre fra en tid der lydbildet og musikksmaken var mer hip-hop og med mer bass, og ikke er like popglatt og med like mye grøtete vokal som i 2020.

Settingen i filmen er blanding mellom hard kriminalaction der James Woods kjører showet og en lettere komedie der Michael J. Fox er filmens største komiske alibi. Fox spiller veldig mistilpasset i filmen, som en bortskjemt Hollywood-kjekkas som prøver å passe inn. Synes Fox spiller rollen sin greit, men noen ganger er det akkurat som han ser for barnslig ut for rollen. Det kommer selvsagt av at Fox alltid ser ut som en tenåringsgutt, og med sitt lange hår i filmen, ser han nesten litt for komisk utilpass ut.

Regien er ved John Badham, kjent for filmer som WarGames med Matthew Broderick og Saturday Night Fever med John Travolta. Også denne filmen har en litt frisk tone, men med litt for typiske klisjeelementer med tanke på skurkene som er alt for gjort til, i tillegg til J. Fox sin rolle. Det gjør at filmen ofte blir litt for krampaktig, men heldigvis sitter noe i filmen. Dette er okei morsomt til tider, selv om filmens resultat er blitt noe varierende. Slutten er dog noe spennende og filmen har noe ved seg, men det blir for mye turbulens for at dette skal fungere hele veien til målet.

Konklusjon
Filmen er okei laget og har et røft dramapreg, men har samtidig et litt for slitsomt komediedrag over det hele. Det gjør at filmen vingler mye og ikke bestemmer seg helt hva filmen ønsker å fremstå som. Heldigvis begynner filmen dårligere enn den fortsetter, og når filmen får kjørt seg mer inn og vi blir mer kjent med rollefigurene, lider dette langt mindre enn du først frykter. Faktisk synes jeg filmen faktisk er et lite hakk over midt på treet, men ikke stødig nok til å levere varene i som en klassiker på noe plan. Det forklarer nok noe av grunnen til at ‘The Hard Way’ ikke ble en film som ble noe mer enn bare en film som er lett sett og lett glemt. Det hele blir rett og slett litt for oppskriftsmessig og er en film jeg føler jeg har sett før i mange variasjoner fra før av.

Terningkast: 3+

( Filmen kan i skrivende stund sees på Netflix )




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Kodenavn Nina - Ujevn og litt langtekkelig agentfilm
- Bird On A Wire - En intens jakt på Gibson og Hawns rollefigurer
- WarGames - Da datamaskinen skulle styre forsvaret...
- Saturday Night Fever - Everybody was discodancing!

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,7 av 6 - 21 stemmer)

Kritikker i media

  • The Hard Way
  • Chicago Sun-Times
  • Apollo Guide
  • efilmcritic.com
  • FulvueDrive-in.com
  • Se og hør
  • Arkansas Democrat-Gazette
  • Filmthreat.com
  • Las Vegas Review-Journal
  • Matinee Magazine
  • Flipside Movie Emporium
  • One Guy's Opinion
  • Star-Democrat
  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Dagbladet

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

The Badham-Cohen Group, Universal Pictures

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2021 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.