Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Scener fra et ekteskap (Scener ur ett äktenskap), svensk film fra 1973

Drama Spilletid: 167 minutter

Omtalespalte: Utenfor Hollywood

Dette er en omtalespalte der vi trekker frem gode filmer fra filmskapere utenfor Hollwood.
Les flere spalteomtaler: Utenfor Hollywood
Underspalter:
- Dramafilm - Les flere.

Bergman om ekteskapet...

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 14.03.2021]

Filmen beskriver ekteskapet. Hun snakker saklig og intelligent om kjærlighet. Vi følger også et venneektepar i første del. Kvinnene er ikke lykkelig i sitt ekteskap. Mennene er fornøyd med sine kvinner og bruker dem mer som statussymbol. Johan liker ikke konfrontasjoner og liker ikke å ta avgjørelser om de skal få barn eller ikke. Når ikke han har lyst til å elske. Og hun prøver så å late som om lykken er der i ekteskapet. Og selv om han har funnet seg en ny, så har hun ikke så mye å si. Hun oppfører seg alltid bra mot ham, og elsker ham, imens han er en person som aldri er fornøyd med noe og hopper i fra stein til stein. Men så får vi i filmen se hva ekteskapet betyr for de to som en gang gav hverandre sitt ja. VI får nemlig se hva som skjer når fasaden sprekker...

Annonse:

Digger måten filmen begynner på med et intervju for en avis. Ingmar Bergmann er bak kamera og tar bilder, imens paret skal fortelle om sitt ekteskap. De forteller at de flyttet sammen før de var forelsket. Han skryter noe voldsomt over hva han driver med, alt han kan og alle hans positive sider. Men problemet er at skrytet ingen ende tar. Hun er mye mer forsiktig og skryter ikke så mye av seg selv, men er mer jordnær og pliktoppfyllende. Men hun viser seg som en smart person med mye å fare med, og jobber som advokat og gjør mye for barna og hjemmet.

Du får en del ubehagelige scener også som når han har funnet seg en ny dame og kona ikke visste noen ting og føler seg ganske lurt. Han reiser til Frankrike og blir borte i godt over et halt år. Han prøver å være ansvarsfull i skilsmissen, men han er unødvendig stygg i måten han gir beskjed på og måten han buser ut med alt uten å tenke så mye på sin kone. Han forteller om den nye kjæresten så kona begynner å gråte og bli lei seg. Hun oppfører seg så snilt mot ektemannen selv om han står i med en annen.

Det er mye problematikk som oppstår i hvordan to personer lever sammen i et ekteskap. Liker hva filmen kommer med observasjoner. Filmen er ganske dramatisk og negativ til tider, selv om det er litt galgenhumor i mellom slagene. Det er også litt humoristisk at hun jobber som skilsmisseadvokat. Og selv om skuespiller er meget solid i alle roller, er det Liv Ullmann som gjør filmen for meg virkelig verdt å se. Hun gir virkelig mye av seg selv i filmen og spiller så troverdig som intellektuell kvinne i ekteskapet.

Dette er en typisk film regissert og skrevet av Ingmar Bergman. Han lager filmer om livet og denne gangen filosoferer han om det ekteskapelige livet og hvordan man velger å få unger og leve sammen for all tid, eller det er i alle fall det man tror man vil gjøre i det man inngår et ekteskap. Det er mye sant i hvordan Bergman beskriver ekteskapet, men på samme tid er dette et ganske komplisert portrett av ekteskapet. Og jeg tror også at alle ekteskap har utfordringer, men at mye må jobbes med heller enn å gi opp for hver kamp som oppstår. Og det beskriver også Bergman, nemlig et ekteskap der det kjempes.

Filmen er bra underholdende og interessant hele veien. Filmen ganske lang og dramatiserer diverse epoker i ekteskapet. Og selv om mye ikke gjelder alle, så er det lett å kjenne seg igjen i materialet likevel. Det er to versjoner av filmen i form av en TV-versjon av filmen som varer i 4 timer og 41 minutter, imens kinoversjonen varer i 2 timer og 47 minutter. Personlig så jeg TV-versjonen og den er skikkelig gjennomført i alle ledd. Filmen er ganske stillferdig. Der vi bare kommer tett på rollefigurene, på en måte som minner ganske mye om formen i teaterstykke. Likevel er filmen stødig fotografert med fin variasjon i bildet og med riktig fokus på rollefigurene med mye nærbilder og noen oversiktsbilder. Mye foregår i hjemmet, men det forekommer også fotooverganger i bilen eller utendørs også for binde alt sammen. Bildet er ganske kornete og utført i farger.

Dette er et særs intelligent og tankevekkende blikk på ekteskapet sett fra to vidt forskjellige personer som har ulike forventninger til det å leve et liv sammen og hvordan kjærligheten skal utspille seg. Og vi får se at kjærligheten er der, selv om forholdet utvikler seg i løpet av årenes løp. Med andre ord gjør det mye med begge å leve sammen i et ekteskap, særlig om begge bryr seg om hverandre. Og liker hvordan filmen beskriver hvordan det er å leve sammen, på en måte man også skjønner seg på uten å være gift.

Og det veksler litt frem og tilbake for hvordan det går i forholdet dem imellom. Etter hvert blir forholdet en kamp, der det kjempes for å vinne terreng mer enn innse at man har tatt feile valg. Dette gjør frigjørelsesprosessen som en dans på følelseskarusellen. Og når ikke begge er på samme sted til enhver tid, så går følelsene fra kjærlighet til hat og avsky mot hverandre, og da begynner ting virkelig å bli skummelt. Plutselig dukker også Wenche Foss opp som en stor overraskelse mot slutten, og hennes rollefigur er veldig viktig i filmen for å beskrive ekteskapet fra den forrige generasjonen. Og hun sier at de ikke visste hva de gikk inn i da de giftet seg.

Første del av heter Uskyld og Panikk, andre omgang ‘kunsten å føye under teppet’, og så kommer Paula, fjerde avsnitt heter tåredalen før analfabetene tar over. Sjette og siste avsnitt er også svært overraskende, tankevekkende og nesten litt for kunstnerisk inspirert i forhold til virkelighetens mer typiske ekteskap. Bergman har med andre ord klart å lage en særskilt underholdende affære som ikke føles langdryg, til tross for at den varer i nesten fem timer. Men du får en film som overrasker og står i kjærlighetens tegn og har en naivitet i seg som mange sikkert elsker, i tillegg til mye ekteskapsfilosofi.

Konklusjon
Dette er en skikkelig spesiell film der Bergman nærmest leker med livets største institusjon, nemlig ekteskapet. For min del er dette nærmest en mesterlig film av Bergman som føles solid som filmverk også. Det er overraskende å se hvor potent innholdet er til tross for at filmen for det meste består av konversasjoner om ekteskapet. Derfor er tittelen på filmen, svært dekkende for filmens plott. Jeg tror nok Bergman har lagt mye av sine egne erfaringer bakt inn i filmen og når han til og med Liv Ullmann, som han har barn med, i hovedrollen, så merker du at han gjør en høyst personlig film, i tillegg til at han har mye allment å fortelle med alt materialet. Alt i alt en ganske så ualminnelig film i form og innhold.

Terningkast: 5+




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Fanny og Alexander - Bergmans mesterverk trollbinder fremdeles!
- Persona - Bergman på sitt beste!
- Nattverdsgjestene - Komplekst og pent
- Det syvende innseglet - Om livet og døden

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,8 av 6 - 15 stemmer)

Kritikker i media

  • Scener fra et ekteskap
  • RogerEbert.com
  • Dvdclassik.com
  • Dvdtalk.com
  • Billsmovieemporium.wordpress.com
  • Tvclassik.com
  • Dvdmoviecentral.com
  • Dvdfr.com
  • Kino-zeit.de
  • Filmreviewsnsuch.blogspot.no
  • Ozus' World Movie Reviews
  • TVguide.com

Land:

Sverige

Språk:

Svensk

Filmselskap:

Cinematograph AB

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2021 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.