Syv ungdommer og et rockeband gir oss et innblikk i hvordan det er å være ung, med oppturer og nedturer, mellom april 2019 og mai 2020.
Buketten av ungdommer i denne dokumentaren består av blant andre Franz på 15, Kaja på 17 og gutterockbandet Vrengt, alle dokumenterende hverdagen og livene sine. Regissør Lars-Ingar Bragvin Andersen har tydeligvis gitt ungdommene frie tøyler, for her er det svært forskjellig hva de velger å filme, og/eller hva som er tatt med i sluttproduktet.
Dette gir filmen som dokumentar et noe ujevnt innhold, samtidig som følelsen av relevans ikke alltid er like sterkt tilstede. Det er eksempelvis grenser for hvor interessant det er å se og høre hva ungdommen har gjort av hjemmeleksa si, spist til middag, eller skal ha på seg på skolen en dag.
Det er også fristende, som voksen tilskuer, å mumle noen bedrevitende alvorsord underveis om livets mange opp og nedturer. Det er nemlig påfallende hvor mange av ungdommene som streber etter å ha stappfulle “arbeidsdager” av både skolearbeid, en jobb på si, og ikke minst trening, trening, og enda litt mer trening.
Slik blir man sittende underveis og tenke sitt, om hvor naive, godtroende og feilaktige bilder flere av dem har om både livet generelt, forventninger, og mål og meninger med livene sine. Heldigvis forstår flere av dem mye underveis, og oppviser en finfin læringskurve, selv bare under dette ene året i livene deres. Samtidig er det også sjarmerende og nesten rørende å speile seg selv i dem, mimre tilbake til da man selv var ung, og hvor lett gjenkjennelige trekk florerer i blant dem.
Blant de aller beste sidene ved disse videodagbokerkjennelsene, er flere av ungdommenes beundringsverdige åpenhet rundt utfordringer i livet, som selvtillit, selvbilde, mental helse og forventningspress, enten det er fra andre rundt dem, eller fra seg selv. Slik blir Uten Filter en god og fin dokumentar hvor også andre kan speile seg i disse ungdommene, forhåpentligvis til hjelp og inspirasjon.
Til slutt gir ikke minst Uten Filter et fint blikk inn i vår tid. “Generasjon prestasjon” er ofte blitt brukt om dagens unge, noe som virkelig også føles å prege flere av dem. Samtidig traff Korona-situasjonen også disse i fjor, og slik kanskje fikk dem litt “ned på jorden” i hva livslærdom og erkjennelse angår. Summen blir et sjarmerende og riktig så fint dokumentarisk portrett, uten den helt store dokumentariske effekten eller meningen, utover dette.
(Foto/Copyright: Tour de Force)