Texas på slutten av 1800-tallet. Tom Hanks spiller Captain Jefferson Kyle Kidd, en krigsveteran som drar fra by til by og leser avisnyheter for de lokale. Han møter lille Johanna på reisen sin, en foreldreløs jente som ble kidnappet av en Kiowa-stamme da hun var liten. Hun er nå forlatt, redd, og snakker heller ikke språket. Kidd tar på seg oppgaven å ta henne med på en lang og farefull ferd gjennom præriene til de nærmeste slektningene hun har igjen.
Regissør Paul Greengrass og Tom Hanks gjør et nytt samarbeid, og det er skuffende å kunne meddele at resultatet er nok en forglemmelig Hollywood-western. Filmen gir deg majestetisk kinematografi med flott prærielandskap, rutinerte skuespillerprestasjoner og en stilsikker fremtoning, men historien blir i overkant trygg og klisjepreget rundt relevant og velkjent tematikk fra sørstatsideologier på 1800-tallet.
Filmen skildrer kulturkontrast, fordommer, og utvidelse av horisonter, pakket inn i lettbeint cowboyaction og "aaw"-fremkallende karakterøyeblikk.
News of the World er også preget av repetitive og forutsigbare virkemidler, der den lener seg i for stor grad på sine egne strukturelle rammer. Ved hvert stoppested på veien møter de nemlig et par stereotypiske rednecks som setter dem i livstruende fare, de unnslipper faren i siste liten, før de reiser videre igjen til neste stoppested. Konflikten løser de med god hjelp av deus ex machina («Guds maskin»), en serie usannsynelige tilfeldigheter som alltid redder dem nummeret før det går galt. Johanna kan for eksempel ikke et ord engelsk, men skjønner på magisk vis de instruksene Kidd gir henne når historien krever det.
Selv om det er fornøyelig å se Hanks i westernduell, blir konfliktene for overfladiske og fienden for ukjent og generisk til at det aldri vekker den største interessen.
Tom Hanks er som vanlig stødig og naturlig på skjermen, selv om dette er en karakter vi har sett han portrettere flere ganger før. Kidd er kilden til empati, fornuft og varme i et ellers kaldt og fordomsfullt samfunn. Han er også praktisk anlagt og handlekraftig slik vi har sett han iblant annet Cast Away og Saving Private Ryan.
Helena Zengel er også veldig dyktig og overbevisende som Johanna.
Karakterutviklingen er imidlertid noe tam og intetsigende, og kjemien mellom Kidd og Johanna setter ikke de dypeste emosjonelle sporene. Greengrass kunne med fordel gjort et større nyansert dypdykk i karakterenes motiver og relasjoner, og utforsket forholdet deres i enda større grad. Slik hadde de rørende øyeblikkene faktisk blitt rørende, istedenfor å etterlate seg en følelsesmessig likegyldighet.