Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Maxitaxi Driver - Sesong 1, norsk tv-serie fra 2021

Komedie, Drama

Omtalespalte: TV-Serie / Sesong

Dette er en samling av anmeldelser av TV-Serier og sesonger av dem.
Les flere spalteomtaler: TV-Serie / Sesong

Maxitaxi Driver - Sesong 1: Mørkt og komisk gull!

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 11.02.2021]

Vi møter Maxitaxisjåfør Jan Egil. Han kjører på McDonaldsansatte Nadia og kjører henne til legevakten. Så stikker han av før politiet kommer, men politiet er på saken. Og når Jan Egil drar tilbake på besøk til Nadia, treffer politiet ham og han lyver om at han bare fant henne og at han kun er vitne. Men da Jan Egil senere finner telefonen til Nadia, drar han tilbake til sykehuset og finner Nadia i det hun fortvilet skal ut av sykehuset med den narkomane eksen hakk i hel. Det ender med at han kjører henne hjem og han kommer tettere på henne. Resten må du bare oppleve selv...

Annonse:

Alt begynner med en ung mann i rullestol som klager på inkompetanse fra taxisjåføren fordi han har stått ute i regnet lenge og ventet. Like etter kjører han fulle passasjerer som kommenterer ‘fullmånen’ til taxisjåføren. Serien gir et litt stusselig preg av rollefiguren i front. Serien er morsom på en mørk og depressiv måte. Det hele er litt i samme gaten som Dag, bare fra drosjemiljøet, men med en helt egen på det hele som gjør dette ganske originalt også. Steinar Sagen er også meget god i front av serien. Han er perfekt i denne rollen og spiller bra som den slibrige typen som man får litt medynk med også etter forholdene.

Jan Egil er maxitaxisjåfør, røyker og ser på porno. Han bor i en leilighet under moren sin, som er overbeskyttende, låser seg inn til ham en rekke ganger og passer på ham. Han går i terapi for ensomme og misbruker porno. Han lager ljugehistorier om at han har fått seg kjæreste og han er forelsket i dame som jobber på McDonalds. Og dette er mye av seriens hovedrollefigur som blir krydret av McDonalds Nadia, Hennes narkomane ekskjæreste, Jan Egils mor og Politietterforsker Wilma med mulig aspergerdiagnose, på samme måte som i Broen.

Ideen bak serien er laget av Steinar Sagen som har skrevet manus med noe hjelp fra rutinerte Erlend Loe. Liker dramapreget på serien som kler det hele ganske godt. Det gjør at dette fremstår som ganske friskt og annerledes. Og det mørke preget på serien og humoren er ganske pinlig til tider. En del av situasjonskomikken er temmelig seksualisert på en måte som virker mer slibrig enn akseptabel. Og når Jan Egil til og med er en notorisk løgner av rang, så blir dette ekstra vanskelig å se på til tider, da han gjør ting ekstra vanskelig for seg selv.

Liker at serien også har en rollefigur som ikke er særlig vellykket i front. Det er nok av serier og filmer med hovedrollefigurer som er mer sympatiske, men det er ikke det at ikke Jan Egil ikke ønsker å være sympatisk og grei, men han tar ofte enkleste utvei ut av alt og prøver å virke hyggelig hele veien i stedet for å si og gjøre det rette. Dette er nok et varsku om en person som ønsker å ha et mer ‘vanlig’ 9 til 4-liv med kone og barn som alle de andre han ser rundt seg i hverdagen.

Dette beveger seg hele veien på grensen til det akseptable og er ganske tvilsom på en del punkter. Synes Jan Egil går litt langt noen ganger når han nærmer seg det motsatte kjønn og både filmer med telefonen, tar bilder uten å gi beskjed og samt oppfører seg slibrig når han tror ikke andre ser. Og dette skaper en ekstra flau komikk, som virker litt utfordrende å se noen ganger, men så er det noe av komikken som er lettere også å omfavne, og i sammen med at historien og plottet sammen med komikken sitter bra i dramasegmentet. Replikkene sitter veldig godt og dette er stappet med masse flau mørk komikk som spiller på lag med rollefigurene. Det vil si at rollefigurene virker troverdig i situasjonene fordi de spiller bra og vi føler vi skjønner dem til tross for at de er litt stereotypiske og man føler man har sett lignende folk før.

Serien har både såre øyeblikk og mørk komikk i en skjønn harmoni med dramaet som full forankring. En del øyeblikk er er supermorsomme som da Jan Egil treffer på Nadias ekskjæreste første gang. Han er helt psycho og dette blir et svært ubehagelig øyeblikk for Jan Egil som pleier å være seriens mest flaue ellers. Og møtet med Nadia og Jan Egil hjemme hos Nadja er også et pinlighetens høyborg da Jan Egil aldri vil dra derfra og smalltalken gjentar seg og du ser lysten i Nadja i øynene for at Jan Egil bare skal dra derfra derfra og la henne være i fred.

Innholdet i serien er litt sært og rart, men dog troverdig innenfor sitt eget univers. Liker at serien tar deg inn på nye marker etterhvert og etter ett par episoder viser denne serien seg som litt av en underholdningstungvekter som jeg elsker å følge. Vi får se en karakterutvikling hos hovedrollefiguren som gir en vitamininnsprøytning i serien, som sammen med alle de rare typene og rollefigurene rundt ham, får dette virkelig til å blomstre. Jeg jubler litt inni meg når serien trykker på de rette knappene og Jan Egil begynner å bli en rettferdighetens mann, istedet for en som ikke tør å stå opp for seg selv.

Konklusjon
Alt i alt er dette en meget original serie som skiller seg ut i mengden. Innholdet og manuset er rett og slett meget vellykket og er noe som engasjerer og underholder. Jeg ler, vemmes og blir pinlig berørt om hverandre. Man kan med det si at Steinar Sagen med hjelp av Erlend Loe har truffet blink med denne serien som blir artigere og artigere etterhvert og begynner å bli som en blanding av Dag og med elementer og hint fra Kampen for Tilværelsen innbakt i seg også.

Med andre ord var dette som musikk i mine ører og en svært frydefull og underholdende TV-serie som jeg satte stor pris på å se. Liker også en del av referansene i serien til blant annet Taxi Driver og samt handlingen som bringer dette inn på nye veier underveis og til og med overrasker en del. Men det skjer litt mye i siste episode, faktisk så mye at dette kunne med fordel vært litt utbordert og noe av handlingen går litt langt, men ikke mer enn at jeg sitter med et smil på munnen når rulleteksten kommer og er fornøyd med hva jeg har tatt del i.

Terningkast: 5+


Diskusjon

Les mer om tv-serien
Gjennomsnittskarakter:
(4,4 av 6 - 18 stemmer)

Kritikker i media

  • Maxitaxi Driver
  • Dagbladet
  • Filmfront
  • Verdens Gang
  • Dagsavisen
  • Filmdagbok.no
  • Aftenposten

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2021 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.