Den niende episoden i Skywalker-sagaen omhandler karakterene fra forrige film som finner ut at Palpatine (Ian McDiarmid) er tilbake fra de døde. Det er opp til Rey (Daisy Ridley), Finn (John Boyega) og Poe (Oscar Isaac) å finne Palpatine. Samtidig har Kylo Ren (Adam Driver) laget en avtale med han om å finne Rey.
Anmeldelsen fortsetter under annonsen.
Mye av det som skjedde og ble sagt i forrige film blir lagt bort her. Det er det som er ulempen med å ha forskjellige regissører i en trilogi. Rian Johnson regisserte forrige film, og han hadde helt klart andre idéer enn Abrams, som også regisserte første. I denne filmen prøver filmskaperene å få alle fans glade, men det vi endte opp med var en hybrid som mange ble misfornøyde med.
Selve handlingen virker uinspirert. Filmen består nesten bare av at karakterene drar rundt i galaksen for å finne forskjellige ting eller ledetråder som kan lede til Palpatine. Dette blir uinteressant etter kort tid. Det er også lite kreativt å gjenopplive antagonisten fra de to forrige trilogiene, spesielt i den siste filmen i trilogien.
Det virker som at en fan har laget handlingen. Lucasfilm sier at alt dette var planlagt fra starten, men det kan det umulig ha vært. Jeg tror ikke ett sekund på at det var planlagt fra starten at Palpatine skulle komme tilbake mot slutten på denne trilogien.
Dialogen virker også til tider noe klein. Forsøk på humor er heller ikke alltid på plass. Actionsekvensene er helt ok, men selv lyssabelduellen er ganske så underveldene. Noe som ikke er underveldene, er musikken til John Williams. Han briljerer alltid med musikken sin.
Jeg har likt rollefigurene veldig godt, men filmen forenkler de en god del. Finn er meget redusert, og Rose (Kelly Marie Tran) er nesten ikke med i filmen engang. Dette er garantert fordi mange mislikte henne i forrige film, men siden hun var en stor del av forrige film, gir det ikke mening at hun er så lite med her.
Det sterkeste med filmen er skuespillerprestasjonene. De spiller karakterene med god innlevelse, og jeg tror på at det er karakterene som er der, og ikke en skuespiller. Den illusjonen blir dog litt svakere når manuset er så dårlig.
Carrie Fisher er tilbake som Leia. Fisher døde før innspillingen, og filmskaperene måtte bruke ubrukte klipp fra de to forrige filmene. Det ser litt merkelig ut i begynelsen, men jeg tror det er en bedre besluttning enn å bruke CGI. Det fungerer greit med dette i bakhodet.
Rent filmteknisk er alt ganske så bra. Ikke fantastisk, men det er det man kan forvente fra en film som dette. Kameraføringene er god, og vinklene og bevegelsene er også solide. Spesialeffektene er selvsagt fantastiske, siden det er ILM (Industrial Light and Magic) som har laget dem.
Selv om effektene er gode, er filmen fremdeles stygg å se på. Dette er på grunn av produksjonsdesignet og farger. Fargekorigeringen er altfor blå, og veldig mange av miljøene er grå. Dette er mørkt og kjedelig å se på.
Budskapet i denne filmen er snudd på hodet. Jeg trodde at manusforfatteren gikk for et interessant budskap, men siste scenen gjør det helt om. Det virker nesten litt som en alternativ slutt som totalt endrer en av karakterene. Jeg har sett noen alternative slutter på filmer som minner om dette, men her er det den faktiske slutten. Derfor fungerer ikke budskapet med denne slutten.
Alt i alt er dette en film skreddersydd for fansen, men den klarer på et vis å skuffe mange på grunn av det. Handlingen er uinspirert, karakterene er forenklet og filmen er rett og slett stygg å se på. Hvis du er ute etter en standard Star Wars film med noen kule actionscener og karakterer du kjenner igjen, så kan dette være en film for deg, men er du ute etter noe kreativt og dypt, så kan du se «The Mandalorian» i stedet.
Terningkast: 2